Hans Erik Nissen

- Gud gav oss ikke motløshetens ånd!

- Når en opplever frafallstider er det fristende for Guds folk å synke hen i pessimisme og motløshet. Bibelen sier derimot at «Gud gav oss ikke motløshets ånd.» Så lenge Gud er på tronen, er det ingen grunn til å miste motet. Det er hans Hans Erik Nissen(66) som sier dette i samtale med Dagen.

Han ble født 9. mai 1938, i et «varmt» bedehushjem i København. Moren var utadvendt og åpen, mens faren var mer innadvendt og stille av natur – men begge pekte igjen og igjen på at det viktigste i livet er å bli frelst.

Derfor var de fire sønnene aldri i tvil om at det var viktig å ha dette mål for øyet. Det førte til at alle ble forkynnere av Guds ord. En ble legemisjonær, Hans Erik ble teolog, og de andre ble fritidsforkynnere.

Etter endt teologistudie på midten at 60-tallet, ble Hans Erik prest i den danske folkekirken. Men han begynte også som timelærer ved Luthersk Missionsforrenings Højskole(LMH) i Hillerød. I 1970 fikk han kallet til å gå inn som rektor ved skolen. Det ble 33 år i rektorstolen før han ble pensjonist i 2003.

Han er også kjent som forfatter, og det er gitt ut en rekke bøker av ham både i Danmark, Norge og Sverige. Mest kjent i Norge er kanskje andaktsboken «Ett er nødvendig». Han er også mye brukt som forkynner over hele Skandinavia.

Det er kraft i Ordet

Gjennom årene som rektor ved LMH, har han sett at mye er blitt endret, men understreker at mennesket er i bunn og grunn det samme. - Skal menneske se sin sanne stilling, må de inn i møtet med Den Hellige Gud. Der inne møter menneske dommen, at intet av vårt eget holder for Gud. Men det er også der inne du møter den uforskyldte nåde hvor du får alt for intet, sier bibelskolelæreren.

Han understreker også at årene ved LMH lært ham at de som er unge i dag kan elske Guds ord. Gjennom utallige timer opplevde han hvordan Ordet ble mottatt og gjorde sin gjerning. - Det er kraft i Guds ord, og dypest sett gjelder det at forkynneren får være et øsekar for Ordet. Det er ikke vi som skal virke, men det er Ordet som skal gjøre sin gjerning. Ordet har fortsatt makt til å frelse, og til å skape fornyelse i tro og tjeneste, understreker han.

Vend tilbake til Ordet

- I dag har mange, langt inn i kristenheten, mistet troen på Ordets kraft. Derfor vender man seg til menneskelige virkemidler. Dette medfører at vi får resultater som er skapt av oss. Det holder ikke i Guds dom og for Guds ansikt. Det som er født av kjød er kjød, og blir aldri noe annet.

- Vi opplever at arbeidet i Guds rike er kommet på «gli» bort fra Guds eget, inspirerte og ufeilbarlige ord. Vi må derfor vende tilbake til Guds ords autoritet og myndighet! Det er Ordet som bestemmer hva som er sant og falskt. Det Guds ord kaller synd kan vi ikke bortforklare, uten at vi føres ut på en hengemyr hvor det intet fotfeste er. Mister Guds folk en fast grunn å stå på, er det også umulig å orientere seg og en ender i vilkårlighet. Det er uheldigvis tilfelle med ikke helt få velmenende kristne i dag, sier han.

- Dersom vi for 50 år siden hadde nevnt hva mange kristne i dag gir uttrykk for, ville man den gang sagt at det var umulig. De ville sagt: Du ser spøkelse på høylys dag! Tenker vi på homofilidebatten så er den et rystende eksempel på dette. Man er ikke lenger bundet til Guds ords klare utsagn. Er man ikke bundet til Ordet på et område, får det følger til ens holdning til Ordet som helhet.

- Da gjør man seg selv til Herre over Ordet. Det betyr at når Guds ord kommer med hjelp og trøst, når det ikke hjertet fordi man tar ikke på fullt alvor det Gud sier i sitt ord. Når dette skjer, kan ikke Gud få rekke oss sin hjelp gjennom Ordet. I Guds øyne har man forkastet det han har sagt, og da har man forkastet ham selv, sier teologen.

Ny bevegelse

Han mener at et sterkt eksempel på den åndelige utglidning som er preget av frafallet fra Guds ord finner vi i den nye bevegelsen Willow Creek(WC). - Dette er en bevegelse som velger å følge tiden. For å kunne bli ansatt i bevegelsen må man skrive under på at man aksepterer at menn og kvinner fult ut skal ha adgang til samme oppgaver og funksjoner i menigheten. Det er et skjebnesvangert skritt, for det innebærer at man har gjort seg til Herre over skriften. Dermed har man den samme grunnholdning som har ført til at mange i våre kirker aksepterer homofilt samliv.

- Det gjør man ennå ikke i WC, men det skritt man har tatt vil uten tvil føre til at tidens tenkning og holdninger vil sette sitt preg på bevegelsens syn og praksis. Guds ord lærer oss at mann og kvinne har samme verdi for Gud, men at de ikke har samme oppgave og funksjon i menigheten. Guds ords tanker på dette området står i skjærende kontrast til det som møter oss igjen og igjen i dag. Det er en konflikt mellom tidens tenkning og Guds ords tale. Da står Guds folk på valg.

- Da WC begynte sitt arbeid så undersøkte de hva ikke-kristne ønsket og forventet av menigheten. Det lot man lagt på vei bli bestemmende for arbeidet. For eksempel gav flere ikke-kristne uttrykk for at de følte seg dømt av forkynnelsen. For å unngå dette avsvekkes domssiden ved Guds ord. Guds vrede trenges i bakgrunnen eller forties.

- Sannheten er derimot at et frelsende møte med Jesus ALLTID er forbundet med dommen over seg selv! Dersom jeg ikke vil motta den dom, kommer jeg ikke inn i Guds rike gjennom døren. Da stiger jeg over et annet sted slik Jesus selv forteller oss i Johannes evang. kap. 10.

Det gjelder liv eller død

- Gud alene er dommer, og han alene kjenner hjertene. Men jeg frykter at den manglende domsforkynnelse fører til at mange i vår tid vil være blant de mange som på dommens dag vil si: «Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?»

- Bibelen sier at da skal Jesus åpent si til disse: «Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» De som her står omtalt er med i Guds rikes arbeid, men de er ikke født på ny. Deres kristendom lever i forlengelsen av deres egen iboende religiøsitet, og de har ikke erfart et sammenbrudd hvor de har gått fallitt med alt sitt eget og sine egne forutsetninger. Derfor er de aldri blitt nådekristne.

- WC bruker en ytre form hvor vantro mennesker skal føle seg hjemme når de kommer til gudstjeneste og møte. Derfor har de også utstrakt bruk av moderne musikkformer, drama og andre virkemidler. Først og fremst må gudstjenesten ikke være kjedelig. Problemet med en slik tenkning er at man anvender de samme vurderingskriteriene som i underholdningsbransjen.

- Dersom en pasient skal tale med sin lege om karakteren av sin alvorlige kreftsykdom, vil han ikke være opptatt av om legen uttrykker seg mer eller mindre underholdende. Sakens karakter er alt for alvorlig til det. Når det gjelder den kristne forkynnelse, gjelder det liv og død, himmel eller helvete. Derfor kan dette budskapet heller ikke forkynnes uten evighetsalvor. Jeg er redd at det underholdningspreg som er kommet inn i mange kristne sammenhenger, fører til at mange ikke møter evighetsalvoret før det er evig for sent, sier Hans Erik Nissen.

Best med stille vokster

- Når mennesker kommer til tro på Kristus, er det viktig at de er klar over, at nå er et nytt liv begynt og det skal vokse. Det vokser best med en stille vekst, hvor det får sine røtter dypt ned i jorden. Dersom en ung kristen føres inn i en for stor aktivitet, flyttes fokuset fra ens liv med Gud til den verden han skal vinne. Mange unge er blitt kvalt åndelig sett på grunn av dette. De har ikke vokst i erkjennelsen av deres egen elendighet og Guds nådes rikdom.

- I Guds rikes arbeid, er de umerkelig glidd bort fra et liv hvor synden bekjennes, og hjerte hungrer etter å høre forkynnelsen om det blod som utsletter og renser fra all synd. Det er årsaken til at trangen etter å høre Guds ord er liten, for en stor del av den kristne ungdomsgenerasjonen, sier den erfarne bibelskolelæreren.

- Intet er viktigere for deg og meg enn at vi selv blir frelst. Det er aldri noen selvfølge, det er et under! Vi bevares kun gjennom en stadig mottakelse av det uforskyldte nådeord, og det er også dette ordet som skaper trangen til å leve et hellig liv, og å gå på Herrens veier i tjenesten for ham.

Bli hos Jesus

- Mange er opptatt av at vi skal motta Guds frelse, og det med rette. Men de gjør det ikke klart for seg selv at en forutsetning for å kunne det, er å si JA til Guds dom. I Johannes 8 står det om noen skriftlærde som kommer til Jesus med en kvinne, for å få Jesu til å dømme henne. Jesus vender lyskasteren til dom mot dem selv, men da de hørte Jesu dom ble den ikke mottatt. De viker unna og forlater Jesus.

- Synderinnen derimot mottok dommen, og derfor blir hun hos Jesus. Slik er det også i dag når vi mottar dommens ord fra Herren. Da har vi bare en mulighet, om vi ikke skal gå til grunne. Det er å bli hos Jesus, for å høre hva han har å si.

- Jesus har frelsesord til den fortapte. Han har det ord som skaper liv, som fører fra mørke til lys, fra Satans makt til Gud. Det store kall til Guds folk i denne frafalls tid, er å være bærer av domsordet. Mange ikke-kristne vet ikke at de lever under Guds vrede og dom. Vi er kalt til å si det til dem, så de kan bli frelst mens det ennå er nådetid, sier Hans Erik Nissen.

Kalt til oppgjør

- Det bilde av Gud som et menneske har, er bestemmende for dets forhold til ham. Dersom et menneske oppfatter Gud som den som ikke tar det så nøye med synder og fall, og at en har intet å frykte, og at det går godt til slutt - da forføres det mennesket.

- Derfor er vi som Guds folk gjennom forkynnelsen kalt til å ta oppgjør med dette falske gudsbildet, som fører tallrike inn i den evige fortapelse. Hvordan Gud er, har han åpenbart oss gjennom sitt ord, og alene der.

- Vi må ta våre tanker til fange under lydighet mot Kristus, elles føres vi vill. Bibelens bilde av Gud er rystende. Jesus viser oss at det er Gud som forderver når han sier: "Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!"

- Det er kongen som sier til han som manglet bryllupsklærne: "Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner." Slik er Gud! Men han er også den som i nådetiden sier: "Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut." Gud er hellig, og Gud er kjærlig. Men vi må aldri bruke det ene til å oppheve det andre, for da lyver vi om Gud. Han er begge deler: nå, i dommen og i evigheten, understreker bibellæreren.

Jesus er seiersherren

- På mange måter er Guds folk blitt et motløst folk. Det er så mye som er imot. Den verden som omgir oss, preges mer og mer av et frafall fra kristen tankegang og levevis. Guds barn vet at det får følger når et folk gir seg gudløsheten i vold. Da mister vi velsignelsen, og det er en stor smerte.

- Men også innenfor, mellom Guds folk, er det mye som kan bekymre og skape uro. Det er ikke lenger åndelig samklang og enhet som det var tidligere. Da stod Guds folk på en annen måte sammen på vekkelseslinjen i forkynnelsen av lov og evangelium under Guds ords myndighet. Slik er det ikke lenger. Det er en kamp innenfor Guds folk. Det oppleves enda mer smertelig.

- Da er det fristende å synke hen i pessimisme og motløshet. Bibelen sier oss derimot at «Gud gav oss ikke motløshets ånd.» Så lenge Gud er på tronen er det ingen grunn til å miste motet. Skriften sier i 2 Kor 1:14 at en Kristen alltid føres i seierstog med Kristus.

- Stundom går seierstoget gjennom motgang, mørke og kamp. Må vi løfte våre øyne og se på han som går foran. Jesus er seierherren! Når vi ser på ham, blir vi ikke trette og motløse i våre sjeler. Jesus har også sagt at vi skal få kaste alle våre bekymringer på ham. Det gjelder også de bekymringer som følger med åndskampen i Guds rike.

- Det er ikke vi som skal vinne seier. Det er han, som vi følger, lyder, tjener, tror, elsker og tilbeder – avslutter Hans Erik Nissen.

Av Dag Rune Lid, www.josafat.no, 2004

Les også:

Der domsforkynnelsen forstummer, omvendes ikke mennesket lenger

Det er Hans Erik Nissen(68) som sier dette. Han er en kjent forkynner og forfatter i Norden, og har gjennom en hel generasjon vært rektor ved Luthersk Missionsforenings Højskole ved Hillerød i Danmark. Gjennom de siste årene har forholdet til kirkevekstbevegelsene skapt sterke spenninger i dansk kristenliv, og han legger ikke skjul på at han er sterkt kritisk til disse nye impulsene.

Forbrukerkristendom

– Et vantro menneske ønsker noe ganske annet enn Herren. Følger vi de vantros ønsker til forkynnelse, virkemidler, møter og gudstjenester – føres vi mot forbrukerkristendom. Det vil si en kristendom som gir folket hva det selv vil ha. Den blir populær, men forfører sjelene. I de siste årtiene har nettopp en slik forbrukerkristendom spredt seg mellom kristenfolket gjennom kirkevekstbevegelsene. Les mer ...

Utskrift