Eivind Flå

Generalsekretær Eivind Flå(39) i Kristen Muslimmisjon(KMM) beskriver sitt arbeidsfelt som:

- Verdens største misjonsmark!

Dialekten legger ikke skjul på at han kommer fra sørlandet, nærmere bestemt fra Vågsbygd utenfor Kristiansand. Av nære venner blir han beskrevet som en munter gledespreder, som har sin lidenskap i å forkynne Kristus.

Helt fra ungdommen arbeidet han mye med Ordet, og det førte til at han i 1985 begynte på Fjellhaug Misjonsskole, som nå er Misjonssambandet sin høyskole i Oslo. Disse årene i Oslo fikk stor betydning for ham, ikke minst gjennom møte med den da pensjonerte bibellæreren Øivind Andersen og hans bibeltimer i Kilden.

Kilden var en misjonsforening som holdt til i Misjonssalen i Oslo, og i denne tiden kunne det være opp til 100 personer som møtte opp til disse samlingene. Mange av de studentene som gikk der, ble preget for livet av Andersens usvikelige tillit til Bibelen som Guds ord.  Eivind Flå er ikke noe unntak i så hensende.

Etter misjonsskolen fikk han kall til å gå inn som reisesekretær for Blå Kors på Vestlandet, og her ble han fram til årsskifte 1994/95. Da begynte han i sin nåværende stilling som generalsekretær i KMM.

Organisasjonen har ytremisjonsarbeid både i Israel, Indonesia, Senegal og India. KMM har som hovedoppgave å nå muslimene med evangeliet. Som generalsekretær i KMM har han over 100 reisedager i året. Kona Eva samme med Maria  og Rebekka i tillegg til fosterjenta Tonje, må også bære sin del av kallet.

Nød for muslimenes frelse

- I følge David B. Barrets statistiske beregninger har det totale antall muslimer økt fra 200 millioner i 1910 til nær 1.3 milliard i dag. Dette er en økning på ca 600 prosent på under 100 år.  Det er en smerte at mellom muslimene, som utgjør i underkant av 20 prosent av jordens befolkning, virker under 5 prosent av alle kristne misjonærer. Dette er en skjevhet, som vi som kristenfolk i langt større grad burde ta inn over oss, sier generalsekretæren.

Han understreker at muslimene kjenner Jesu navnet, men de kjenner ham ikke som Frelser og stedfortreder. Dette trenger vi å formidle til dem.

- Åpenbaringsforståelsen vi møter i Bibelen og Koranen utelukker hverandre fullstendig. Forskjellen er like stor som mellom liv og død, lys og mørke. Koranens Allah vil en dag vise seg å være tomhet.  Abraham, Isak og Jakobs Gud er den eneste som kan frelse. Teologisk dreier det seg om to fundamentalt forskjellige gudsbegrep.

- Vi ønsker at muslimene skal bli fridd fra islams lenker, og bli satt i sann frihet og lære den sanne Gud å kjenne. Må ikke frykten for muslimene hindre oss i å forkynne evangeliet til dem i kjærlighet og ydmykhet.

Avkristning i Jesu navn

- Avisen Dagen skrev høsten 2003 om en undersøkelse som var gjort angående kristenfolket i USA. Den avdekket bl.a. at 26 % av de som kaller seg gjenfødte kristne tror at alle religioner egentlig går ut på det samme, 50 % tror at gode gjerninger gjør en person kvalifisert for å komme til himmelen, 35 % tror ikke at Jesus fysisk sto opp fra de døde, 45 % tror ikke at satan eksisterer og 10 % tror på reinkarnasjon. Dette er uten tvil en falsk kristendom, og det er vel tvilsomt om forholdene i Europa er bedre, sier han.

- Vi skal ellers merke oss at også religionene taler om Jesus. For eksempel omtales Jesus ca 90 ganger i Koranen. Jesus omtales også i hindusimen og ulike retninger innenfor New Age. Det er like fullt en annen Jesus og et annet evangelium som formidles, helt i strid med hva Bibelen lærer om ham. Man står i fare for å bli avkristnet i Jesu navn, dersom man proklamerer en Jesus som ikke er i overensstemmelse med Guds Ord.

Bibelsk fornyelse

Selv om Eivind Flå ønsker å rette fokus på det å nå muslimene med evangeliet, er han også opptatt av åndssituasjonen i vårt eget land, og at kristenfolket må få leve i vekkelsen og fornyelsen.

- Jeg er redd mange av svarene som i dag blir gitt på hva kristen fornyelse er, ikke stemmer med Bibelen. I dag kan vi høre at ordet fornyelse tolkes i retning av «å finne på noe nytt». Det tales om at det vi trenger for at det skal bli vekkelse og fornyelse er «nye metoder». Ofte tales det om moteriktige «trekkplaster» for å nå ungdommen osv.

- Resultatet er at møtene ofte fylles med underholdning. Kanskje avsluttes det hele med en kort andakt. Hos den eldre garde kan det dreie seg om stilfulle kulturarrangementer eller koselige sosiale sammenkomster, hvor «bibeltimen» glimrer med sitt fravær.  Dette er selvfølgelig velment, men det har dog intet med en bibelsk fornyelse å gjøre. Jeg er redd det heller er resultatet av mangel på bibelsk fornyelse, sier Flå.

- Bibelsk fornyelse er ikke å finne på noe nytt, men tvert om å vende tilbake. Det er å vende tilbake til «det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det vi skuet og våre hender følte på - om livets Ord» Det er som profeten Jeremia ropte ut i en tid som vår:«Stå på veiene og se til, og spør etter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler.»

Søk fornyelse i Ordet

- Bibellæreren Øyvind Andersen sier det slik: «Som kristne er vi ikke kalt til å følge med tiden, men derimot til å følge Jesus». Bibelen sier «skikk dere ikke like med denne verden», og det kan like godt oversettes med «skikk dere ikke like med denne verdens tidsånd». Derfor kan ikke tidsånden forenes med arbeidet i Guds rike uten at en kommer på kollisjonskurs med Ordet, sier han.

- En av sjelefiendens strategier er å få oss som tilhører Jesus til å tenke slik som denne verden gjør. For klarer han å stjele vår tanke følger snart en verdsliggjort vandring etter. Derfor lyder ordet: «men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn». Det er i vårt innvortes menneske at fornyelsen begynner. Dette skjer ved at vi lar Kristi ord få rikelig plass i våre hjerter. Når det skjer fortrenger Jesus selv alt som i verden smiler og ler til oss. Og husk: Det er aldri trangt hos Jesus. Det er alltid i våre hjerter det er trangt.

- I en sum tror jeg det er rett å si at sann bibelsk fornyelse er igjen å gi Jesus den rette plass. Fornyelse er et nytt møte med den Herre Jesus! For det er først når Jesus får den rette plass at alt blir satt i rette skikk. Det er først der Jesus binder hjertene sammen at det blir et nytt forhold til hverandre på bedehuset. Da blir det broderkjærlighet i bibelsk mening.

- Vi trenger fornyelse, og vi trenger igjen å løfte frem fornyelsens redskaper: Bibelen, bønnen, brodersamfunnet og brødsbrytelsen! Under en tale jeg hørte ble det sagt: «Det ser ut for at den siste tid skal preges av at man tilbeder en Gud man har sluttet å be til». Måtte ikke dette være sant for oss! Derfor søk fornyelsen, søk inn i Ordet, «søk Herren den stund han er nær!». Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

Markedstilpasset teologi

Bladet «Lys over land» er hovedorganet for KMM. Et tema som har vært tatt opp på lederplass her er begrepet markedstilpasset teologi. - Kan du utdype hva du legger i dette begrepet?

- En av de aller farligste forførelsene i dag består i «å velge ut det som passer» i forkynnelsen. Det som blir sagt er nødvendigvis ikke så galt, men ved å utelate viktige bibelske sannheter endres lett selve budskapet. I sin iver etter å tilpasse evangeliet til det såkalte moderne menneske, står man i fare for å endre evangeliets innhold. Kampen i dag står derfor om den bibelske substansen i forkynnelsen!

Han mener noen av de moderne ”vekstmenighetene” ser ut til å ha sitt utgangspunkt i en eller annen form for markedsanalyse, hvor tanken er å finne ut hva de såkalte kirkefremmede liker å høre og oppleve. Han påpeker at man deretter skreddersyr et opplegg gjennom nye metoder og virkemidler. Vekten blir ofte lagt på underholdning, populærmusikk, dans, drama og ulike interessante aktiviteter. Parolen er å forkynne det gamle budskap med nye metoder. Resultatet kan nok bli vekst, men spørsmålet er om det blir Guds vekst eller et produkt av menneske, understreker Eivind Flå.

- Spørsmålet er likevel om man står i fare for å forkynne et avkortet evangelium i tråd med folks smak og behag. Jeg tror markedstilpasningsteologien lett ender opp i et annet evangelium og en annen Jesus slik Paulus skriver om til sin venn Timoteus: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr».

- Jesu forkynnelse var hva det naturlige mennesket nettopp ikke ønsket å høre. Han talte om vårt behov for omvendelse og gjenfødelse. Paulus sier om dette budskap i til Korinterne: ”Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham”, sier generalsekretær Eivind Flå.

Tøddelinspirasjon

Flå er også opptatt av at Bibelen er en hellig skrift, gitt oss av Den Hellige Gud. - Ingulf Diesen skrev i 1974 boken «Er Bibelen Guds ord?» Avslutningsvis skriver han meget treffende: ”Personlig ble jeg for mange år siden spurt av noen studenter ved Menighetsfakultetet om jeg trodde på «den der verbalinspirasjonen». Først tenkte jeg å svare ja, men så for det i en skjelm i meg og jeg svarte: NEI!  Etter noen sekunder sa jeg: Jeg tror nemlig på tøddelinspirasjonen!”

- Det er dessverre ikke mange teologer som taler slik i dag. Jesus lærer oss likevel tøddelinspirasjonen. Jesus sier selv: «Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen».  Hvordan vi forholder oss til Skriften er helt parallelt til hvordan vi forholder oss til Jesus – for Jesus er Ordet.

Generalsekretæren understreker videre at det er Guds åndepust i hver av Bibelens 66 bøker. Når Bibelen i 2.Tim. 3,16 sier at «Den hele Skrift er innblest av Gud», så er det ikke bare tankene som er inspirert, men hvert et ord. Det at Skriften er inspirert, betyr at Gud har brukt mennesker som redskaper for å formidle sitt budskap. «De hellige Guds menn talte, drevet av Guds Ånd», referer Flå fra Bibelen.

- I dag trekker mange den slutning at det forekommer feil i Bibelen. Da blir spørsmålet  hvem som skal avgjøre hva som er feil, og hva som er til og stole på. Er det teologene, eller kanskje paven i Rom? Man innfører i praksis et nytt pavedømme, og setter seg selv over Skriften.

- Ingen har gitt oss rett til å stille oss over Skriften! For min del stoler jeg mer på Jesu egne ord om Bibelen, enn på hva noe mennesker måtte mene. Jesus sier selv: «Skriften kan ikke gjøres ugyldig!». De såkalte feil som man finner i Bibelen er nok heller teologenes oppkonstruerte selvmotsigelser. Feilen ligger i menneskets  svikefulle hode og hjerte, og ikke i Bibelen.

Vårt kall som misjonsfolk

- Jesus, som er Livets Herre, er også Misjonens Herre. Han befaler oss å gå til en døende verden og proklamere Livets Ord. Han ber oss bringe Lyset inn der hvor det er åndelig belgmørkt. Paulus hadde skjønt alvoret i dette, da han sa: «Ve meg, om jeg ikke forkynner evangeliet». Hans trang var at Herrens «landgrenser» måtte utvides og at den åndelig døde måtte få evig liv. Dette er også vårt kall, og det gjelder overfor alle mennesker, også muslimene, avslutter generalsekretær Eivind Flå i KMM.

Av Dag Rune Lid

 

Utskrift