Ingar Gangås

- Alt er mulig for Gud

- Guds ord har kraft til å forandre mennesker. Vi må aldri oppgi mennesker som umulige for Gud ord! Ordet er mektig til å nå inn bak stengte dører sier Gangås.

Det sterkeste vitnesbyrdet om dette opplevde han som misjonær i Bolivia: - En kone og hennes 3 døtre ble opptatt som medlemmer i menigheten. Dette likte ikke mannen som var ufrelst. På slutten av vår første periode stod han en kveld utenfor den store jernporten til hjemmet vårt. Han slo på døren og ropte at jeg måtte dra hjem til Norge - jeg hadde ødelagt hjemmet hans. Han mente at da kona og barna var blitt kristne, hadde det kommet et skille i hjemmet.

- Det gikk flere år. Jeg var kommet til Peru og arbeidet ved seminaret i Arequipa, da det en dag kom hilsen fra denne mannen. Hans veier hadde gått frå vondt til verre, og det hadde ført til at han hadde forlatt familien. Til slutt hadde han havnet i fengsel.

- Men der i fengselet hadde et ord fra Gud møtt ham. Han hadde kommet over et lite Testamente, og Ordet hadde blitt ham til frelse. Nå var han en fri mann, og var igjen forent med familien.  Hilsenen fra han ble avsluttet med ønske om at jeg kunne komme og besøke ham og familien i Bolivia.

- Jeg var svært spent da jeg igjen var i Bolivia og stod på trappa og banket på bølgeblikkdøren til familien. Jeg glemmer aldri gjensynsgleden da han kom ut, og vi fikk møte hverandre igjen. Det er vel noe av det største jeg har opplevd, sier Gangås.

- De hadde fått beskjed på forhånd at jeg skulle komme, og det var dekket et bord med en hvit duk ute i hagen. Dette måltidet vil jeg heller aldri glemme. Tenk hvilken kraft det er i Guds ord til å forandre mennesker! Guds ord var sådd i hans hjerte, og så gikk det mange år, men i sin tid gav det frukt. Guds ord er i sannhet en levende kraft!

- Vi må oppmuntre hverandre til å ha tro på Guds ords iboende kraft. Ordet har både en ytre klarhet og en indre røst som taler til mennesket. Vi må ikke glemme at Ordet er et tveegget sverd. Vi må aldri oppgi mennesker som umulige for Guds ord! Ordet er mektig til å nå inn bak stengte dører. Ingenting er umulig for Gud!

Misjonær

Ingar Gangås(48) ble født i Trondheim og fikk sin oppvekst i Størdal. Senere ble det gymnas i Orkdal før han i 1987 kom til misjonsskolen på Fjellhaug.  Her fikk han sitte under kateteret til åndshøvdinger som Øivind Andersen og Carl Fredrik Wisløff som satte dype spor i ungdommen. I denne tiden fikk han også være med i koret Jubilo som var ledet av musikkbegavelsen Ole Ledang.

Han og kona Marit ble plassert som misjonærer i Bolivia, og de fikk utreise i 1982. Først ble det språkopplæring, og deretter fikk han spørsmål om å være med i oppbyggingen av bibelskolen i Sucre. Han ble den første rektoren ved denne bibelskolen.

Den andre perioden ble de plassert i Cochabamba i Bolivia. Arbeidet her innbar opplæring av de unge og å være lærer på bibelkurs.

I 1993 da de reiste ut til den 3. perioden, fikk han spørsmål om å gå inn som rektor ved det teologiske seminaret Setela, som da ble opprettet i Arequipa i Peru. Dette var et 3-årig teologisk seminar for nasjonale ledere i Andes regionen som innebar Bolivia, Peru og Ecuador. Det var et samarbeidsprosjekt mellom Misjonssambandet sine felt i Peru og Bolivia, og det var også et tilbud til Santalmisjonen sine medarbeidere i Equador og andre evangeliske i regionen.

I 1996 kom familien igjen til Norge. Legene anbefalte han ikke lenger å oppholde seg i høyden over lengre tid. Han måtte belage seg på å arbeide her hjemme. Etter et år hvor han reiste for Hovedstyret i Misjonssambandet, fikk han kall til å komme som lærer til Bibelskolen på Fossnes. Her var i frem til i vår. Nå reiser han som forkynner i Lekmannsmisjonen. Han og familien er bosatt i Mosvik i Nord-Trøndelag.

- Egentlig var det forkynnerkallet jeg kjempet mest med i ungdommen, men så har jeg vært ledet inn i undervisningsoppgaver både i Misjonssambandet og senere i Lekmannsmisjonen. Jeg har hele tiden kjent på kallet til å føre elevene frem til frelsesvisshet i Ordet, sier Gangås.

Behov for bibelopplæring

Gangås mener det er stort behov for bibelopplæring i Norge i dag, da bibelkunnskapen er liten i den oppvoksende slekt. Derfor er det viktig med «bibelsk substans» i forkynnelsen. Budene som er gitt oss i Bibelen må forkynnes konkret inn i vår situasjon, sier han.

- Mange unge har i dag knapt hørt om budene. Men det vil aldri bli noe frihet før menneske får lære å kjenne den hellige Gud gjennom loven. Skjer ikke det, så blir det ikke inngang for evangeliet om den uforskyldte nåde.

- Jeg hadde ansvar for en utestasjon i Arequipa, da jeg var ved seminaret.  Jeg fikk for meg at jeg skulle gå gjennom budene, ett for ett. Til å begynne med var det mye folk på møtene, men etter hvert minket forsamlingen, og budskapet møtte kraftig motstand. Så en søndag var jeg kommet til det 7. bud. Da hadde lederne i menigheten kommet sammen og det var besluttet at jeg ikke lenger fikk komme til orde i forsamlingen.

- Vi forlot møte før det var ferdig, og det var nok den tyngste dag jeg hadde som misjonær i Sør-Amerika. Etterpå var det en student ved seminaret som tok over, men forsamlingen var skrumpet inn og lederen i menigheten anklaget meg for at jeg hadde ødelagt den. Jeg formidlet dette som en nød for misjonsfolket da jeg kom tilbake til Norge, og det ble bedt mye for denne forsamlingen.

- Det gikk en del år, da kom det hilsen fra denne menighetslederen gjennom en annen misjonær. Han lå nå på dødsleie, og hadde sendt bud etter meg. Han ønsket forsoning, og hadde gitt uttrykk for at han nå var takknemlig for at jeg kom og forkynte Guds ord til dem.

Ordet blev vekkelsesmiddel

- Når vekkelsen kommer, så vekker den ofte forargelse. Guds ord vil nødvendigvis vekke motstand. Når vi ber om vekkelse så tenker vi at vi skal få noe godt følelsesmessig, men vi må ikke glemme at det kan starte med en brutal oppvekkelse.

- Sann bibelsk vekkelse gir syndenød, og det er ikke følelsesmessig godt. Men så har vi også det andre kjennetegnet på en sann vekkelse, og det er at det blir frelsesfryd. Da får en se at Jesus har kjøpt meg fri fra lovens vei til frelse. Der disse kjennetegnene uteblir, kan jeg ikke forstå at vi har med sann bibelsk vekkelse å gjøre.

- Det samme fikk jeg bekreftet under misjonærtida, spesielt i Bolivia. Da hadde vi bibelkvelder, og ungdommene satt og lyttet. De ønsket ikke å kaste bort tiden på underholdning. Når de var samlet ønsket de mest mulig bibelundervisning.

- Ordet ble vekkelsesmiddelet, og Ordet er som en magnet som trekker unge og eldre til seg. Det er også spesielt i vekkelsestider at Ordet blir som en pol som alt dreier seg rundt. Det blir åndsmakt over budskapet, og hva Guds ord taler blir hovedsaken.

- Som misjonær hadde jeg en nasjonal medarbeider, og han var slett ikke veltalende. Men han hadde en brann etter å nå enkeltmennesker med evangeliet.  Det var åndsmakt over hans forkynnelse, og når mennesker kom i sjelenød var det ofte han de ønsket å snakke med. Vi står ofte i fare for å forveksle veltalenhet med vekkelse.

Fårene trenger føde

- Fra studietiden husker jeg spesielt Carl Fredrik Wisløff sin understreking i prekenlære: «Som sjelevinnere må vi aldri glemme at fårene trenger føde!» Det har siden stått for meg.

- Som forkynner er det spesielt to sider jeg ønsker å være bevisst på. Det er at Ordet må bli til vekkelse og gjenfødelse, og på den annen side ønsker jeg å nå Guds folk med åndelig føde.

- Det ligger meg også på hjerte å oppmuntre Guds folk til å tro Guds ord slik det står skrevet. Når Gud er fornøyd med Jesus, så må også vi være det, og ikke ha noe ved siden av eller i tillegg. «Så la du deg dermed og nøye», som Rosenius skriver.

- Det er så mye kav og aktivitet i dag. I all vår travelhet er det viktigste at Den Hellige Ånd får nå oss med Ordet om Jesus, slik at vi finner inn til hvilen hos ham.

- Når jeg reiser rundt som forkynner, så oppmuntrer jeg ofte de som har bedt for sine gjennom mange år uten å se resultater. Ordet vil gi sin frukt i sin time, påpeker Gangås.

Av Dag Rune Lid

Utskrift