«Fortielsesteologiens» farlige følger
Av Eivind Flå, utlagt 26.1.2011, sakset fra opendoors.no

«For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd.» - Apg 20,27

«Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider … De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft … som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse.» - 2 Tim 3,1.5.7

Frelsesarmeens grunnlegger og første general, William Booth (1829-1912), er kjent for sin uttalelse om hva han trodde ble den største faren for det neste århundre. Han svarte: «Religion uten Den Hellige Ånd. Kristendom uten Kristus. Tilgivelse uten omvendelse. Frelse uten den nye fødsel og fornyelse. Politikk uten Gud. Himmel uten helvete.» Mon tro om ikke dette er en presis beskrivelse av hva som er mye av situasjonen i dag.

Mange ganger er det ikke så galt hva som blir forkynt eller skrevet, men det som forties, eller enda verre, det som benektes av Guds Ord. Jeg opplever at vi i dag, midt i alt som kan være godt og rett, står i fare for å unnlate å forkynne nødvendigheten av sann omvendelse og gjenfødelse. Resultatet blir at folk trøster seg til at de er døpt og konfirmert, går i kirke eller bedehus og ellers gjør så godt de kan – men uten å ha kommet til en levende tro på Jesus. Vi må våge å spørre det avgjørende spørsmål om mennesker er frelst – og hvor de skal bo i all evighet.

Det er ofte en stor forskjell på hva vi ønsker å høre og hva vi trenger å høre. «Fortielsesteologiens» farlige følge er at den ofte fører til «tilpasningsteologi». I redsel for å bli upopulær forkynner man det som klør i øret, i stedet for et ramsalt budskap som kan rense opp i syndesårene. Faren er at det skapes «et femte evangelium», som kun består av de vers i Bibelen man liker å høre.

Jeg tror det er viktig å minne om at syndsforlatelse ikke er det samme som syndstillatelse. Til kvinnen som var tatt på fersk gjerning i hor, sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg.» Men han hadde også noe mer å si: «Gå bort, og synd ikke mer!» (Joh 8,11). I Bibelen forkynnes både et frigjørende frelsesbudskap og de konsekvenser dette medfører for et Guds barn. Ikke bare forkynnes det at Jesus er Frelser, men også at Han er Herre. Dette betyr at det er Han som bestemmer, og at det er Han som er konge og autoritet i våre liv.

I Åpne Dører har jeg lært svært mye av forfulgte kristne når det gjelder sann Jesus-etterfølgelse. De har gjort det mer tydelig for meg at Guds velsignelse er skjult i forsakelsen. Ordene i Luk 17,33 er for dem ofte en daglig erfaring: «Den som søker å vinne sitt liv, skal miste det. Og den som mister sitt liv, skal bevare det.»

Det har gjort sterkt inntrykk på meg å lese om Maryam og Marzieh, da de ble stilt for retten i Iran i 2009. I rettssalen ble de truet med dødsstraff om de ikke vendte tilbake til islam. Men de vitnet frimodig og sa: «Vi elsker Jesus.» Dommeren sa så at jentene kunne returnere til fengselet og tenke over saken på nytt, og at de kunne komme tilbake når de var klare (til å benekte Jesus). Maryam og Marzieh svarte at «vi har allerede tenkt gjennom dette. Vi er kristne.» Selv om de senere slapp fri fra det beryktede Evin-fengselet i Teheran, måtte de for en tid tilbringe tilværelsen sammen med 20 andre kvinner i en overfylt celle, og de hadde det vanskelig både fysisk og psykisk. De valgte på ingen måte den lettvinte vei. Her var det ingen «fortielsesteologi» eller tilpasning til omstendighetene. Frimodig vitnet de om sin Frelser og Herre, koste hva det koste ville.

Det har også gjort inntrykk å lese om tobarnsmoren Asia Bibi fra Pakistan, som i fjor høst ble dømt til døden for blasfemi. Bakgrunnen var at noen av hennes kvinnelige kollegaer forsøkte å få henne til å fornekte troen og akseptere islam. Hun brukte anledningen til frimodig å vitne om Jesus som døde på korset for å sone all verdens synd, og så spurte hun sine muslimske kolleger hva Muhammed hadde gjort for dem. Dette førte til at hun først ble banket opp, og deretter stilt for retten. Heller ikke Asia Bibi gjorde noen forsøk på å tilpasse budskapet til omstendighetene. Hun gjorde som det står om Moses i Hebr 11,25: «Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.»

I Bibelens siste kapittel, i Åp 22,18-19, advarer Herren om farene ved både bibelfornektelsens og svermeriets grøft: «Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok. Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.»

Alt Guds Ord står fast. Gud ber oss om å bøye oss for alt som står skrevet. Husk: Uten kors, ingen krone! Uten kamp, ingen seier! Motstand og lidelse for Jesu skyld er ingen unntakstilstand for Guds menighet på jord. Det er tvert om det normale kristenliv. Ifølge en fersk rapport fra Pew Research Center bor 70 prosent av verdens befolkning i land med sterke begrensninger på religionsfriheten. Kristne i disse landene har behov for vår støtte, omtanke og forbønn.