Et spørsmål som diskuteres for ramme alvor i vår tid, er om kristne mennesker trenger Guds bud. Til dette vil noen svare nei. En vanlig begrunnelse er at de kristne automatisk vet hvordan de skal leve.

Prinsipielt er kristne mennesker derfor fri fra Moseloven mener Åleskjær. De trenger den ikke en gang som veileder i livet. Dette begrunner han med å hevde at Moseloven bare hadde gyldighet frem til Jesu oppstandelse, og derfor hører den gammeltestamentlige tid til.

Hvordan han tenker om dette, kommer meget klart til uttrykk i et avsnitt i Fullstendig frihet, der han viser til Jesu samtale med den rike unge mannen som kom til Jesus og spurte hva han skulle gjøre for å arve evig liv (Lukas 10. 25ff). Åleskjær skriver følgende om dette: "Når Jesus for eksempel sier til den rike unge mannen at man blir frelst ved å holde budene, var det fordi han talte dette til jøder i den gamle pakt. (...) I dag ville hans svar til den rike mannen vært helt annerledes"(Se Åleskjær: Fullstendig frihet, side 37 (2. opl. 2004).

Som vi kanskje husker, svarte Jesus at den unge mannen måtte oppfylle loven for å arve evig liv. Dette mener Åleskjær skyldes at han levde i en tid, og i et folk, der lovoppfyllelse faktisk var den nødvendige betingelse for å bli frelst. Etter Jesu oppstandelse er det imidlertid blitt annerledes, mener Åleskjær. Nye betingelser gjelder, mennesker blir frelst uten loven, og kan som troende også leve uten loven. Lovens tidsalder er med andre ord avløst av en ny tiD

Saken er imidlertid at dette må forstås på en helt annen måte. Bibelen viser nemlig at Gud frelste mennesker uten loven, ikke bare før Jesu oppstandelse, men lenge får Guds Sønn ble menneske. I Romerbrevet 4, leser vi således at Abraham, jødenes stamfar ble frelst ved tro uten gjerninger. Slik var forholdet også for den rike unge mannen. Problemet var at Jesus ikke kunne tilby ham tilgivelse for synd. Den rike unge mannen var nemlig ikke åpen og mottagelig for det, da han møtte Jesus.

Grunnen var at han stolte på seg selv, og sin egen evne til å fortjene Guds nåde. Den tillit han hadde til seg selv, måtte derfor først brytes ned. Det kunne bare skje ved at han fikk møte lovens absolutte og strengeste krav. Slik møter Jesus alle mennesker som stoler på at de kan bli Guds barn ved egen hjelp. Hensikten med det er at de skal erfare at de ikke kan bli slik Guds lov krever, at de skal bekjenne dette for Jesus og ta imot frelsen som en gave.

Det forhold mellom loven og budskapet om Jesus og hans frelse som vi her har skissert, kaller vi læren om lov og evangelium. Loven er de ord i Guds åpenbaring som stiller krav og betingelser til oss, alle de ord som viser oss at vi ikke kan bli slik Gud krever. Evangeliet er budskapet om at Jesus har oppfylt lovens krav i stedet for oss. Det er videre budskapet som forteller oss at Gud tilgir oss våre synder for Jesus skyld. Loven og evangeliets budskap gjelder derfor både i den gamle og den nye pakts tid. Dette er imidlertid noe Åleskjær avviser. I boken vi siterte fra ovenfor, skriver han derfor følgende:

" ... det verste er forestillingen om "lov og evangelium". Det har skapt et helt annet budskap enn det Jesu og de første kristne fokuserte på. De forkynte Kristus ... " (Ibid 240).

Vi trenger en ny reformasjon der loven kuttes helt ut i forkynnelsen hevder Åleskjær videre. Hva skal vi så svare til dette? Jo vi svarer følgende: De som tror på Jesus, er fri fra loven i den betydning at de ikke skal bli frelst på grunn av loven. De skal ikke dømmes av den. Vi har likevel bruk for Guds lov som såkalt formaning. Formaninger er nemlig Guds lov anvendt som veiledning for kristne mennesker. Ved formaningene viser Gud hvordan han vil at vi skal leve

som kristne. Forutsetningen for formaningene er at mennesker som er kristne har en trang til å leve i samsvar med Guds vilje, at de er født på ny, og derfor elsker Guds lov.

Noen hevder, som påvist ovenfor, at kristne ikke trenger å høre loven. Vi har den i oss selv sies det. Et visst sannhetsmoment er det i dette. Samtidig viser det seg at kristne mennesker likevel ikke er i stand til å finne den rette vei bestandig. Det kan oppstå situasjoner i vårt kristenliv der vi ikke vet hvordan vi skal forholde oss, og i slike situasjoner er det særlig viktig å være klar over at formaningene i Bibelen er gitt oss til hjelp.

Skal du vite hva Guds vilje er, så lær deg derfor budene. Budene taler for eksempel om forholdet mellom barn og foreldre, den gjensidige respekt mellom ektefeller, om min nestes liv og eiendom. I Bibelen er det ikke først og fremst mine rettigheter, men mine plikter overfor andre som det fokuseres på. Det merkelige er likevel at loven, eller budene, ikke har kraft til å skape et nytt liv i den som tror. Det som skaper det nye livet i oss er evangeliets budskap. En kristen trenger derfor evangeliet om syndenes forlatelse for å få kraft og styrke til å leve som en kristen.