Hva er da et menneske?
Av Per Bergene Holm, sakset fra DM 19.11.2010

Dyrevernsaktivister har tatt seg inn i pelsdyrfarmer og tatt bilder av lidende dyr. Media har gitt store oppslag om hvor forferdelig enkelte av disse dyrene har det. Før har vi sett tilsvarende oppslag om høner, kyllinger og griser.

De fleste av oss er enige om at dyr skal ha det bra, og de som til daglig arbeider med dyr ønsker nok det mer enn noen av oss. Den lidelse vi får se er ikke ønsket, og er ikke påført i ondskap, men har dessverre oppstått likevel. Vi er glade for lover og regler som søker å begrense slike skader og hindre at dyr lider unødig. Og hadde de som lever av dyrehold fått ordentlig betalt for det de produserer, hadde de sikkert ikke hatt noe imot å gjøre enda mer for å bedre dyrenes velferd. Det er jo et tankekors at samtidig som det klages over dyrevelferden, selges ribbe til 15 kr pr kilo! Hvor skal penger til dyrevelferd tas fra?

Men noe annet er et enda større tankekors. Tenk om våre eldre og pleietrengende fikk ha de samme rettigheter som dyrene! Tenk om det ble forbudt å stue eldre bort på uverdig vis, slik at livsfriske og aktive mennesker etter kort tid reduseres til skygger av seg selv, med en adferd som bærer tydelig preg av vantrivsel og manglende stimulering. Hadde de vært dyr, ville den ansvarlige omgående fått pålegg om aktiviserende og trivselsfremmende tiltak! Men de er jo ikke dyr, bare mennesker.

Og hva er den lidelse vi har fått se bilder av i det siste, mot den lidelse som påføres foster i mors liv på norske sykehus, tilsiktet, rått og brutalt, og med samfunnets velsignelse? Både avis- og fjernsynsredaksjoner har fått bilder og filmer tilsendt og har blitt spurt om å vise denne groteske virkeligheten, men de vil ikke. Å vise slike bilder og filmer er på grensen til straffbart, men virkeligheten bak er fullt lovlig! Denne virkeligheten vil vi ikke se, vil vi ikke høre om. Det er derfor Knudsen og Nessa er så forhatt av mange, selv langt inn i den norske kristenhet. De har ikke gjort noe annet enn det dyrevelferdsaktivistene har gjort, søkt å vise det norske folk at uskyldige og forsvarsløse lider og dør. Men vi vil ikke vite.

Det som skulle vært det tryggeste sted på denne jord, mors mage, er i dag det farligste sted et menneske kan være. En ufødt kalv har en langt større trygghet i vårt land enn et ufødt menneske! Men hvem vil tale det ufødte barnets sak?

Dyrevernerne roses for sine avsløringer, mens politiet tilkalles mot dem som kjemper for det ufødte barns liv og velferd. Noe er galt, riv ruskende galt.