Kirkevekst og bedehuset
Av Arve M. Abelsen, saksa frå DagenMagazinet 16. juli 2010

Kirkevekst og bedehusrevolusjon var emnet på en konferanse der bl a bibelskolerektorene Roald Kvam, Bildøy bibelskole (ImF) og Tor Erling Fagermoen, Fjellhaug bibelskole (NLM) deltok. Begge sier i DM at de ble forfrisket og inspirert av ”kapasiteten” Neil Cole.

Mange er ikke klar over røtter, nettverk og sentrale personer i åndsstrømninger bak kirkevekst- og huskirkebevegelsene. Det er trolig Kvam og Fagermoen. På sin blogg har Kvam lenker til bl. a. Holy Trinity Bromton (HTB) og Saddleback. HTB v/Nicky Gumbel er sterkt influert av Toronto- ”lattervekkelsen” med bl a John Arnott, Rodney Howard-Browne og trosbevegelsens ”far” Kenneth Hagin. Saddleback og R. Warrens kirkevekst-tankegang har som Willow Creek forbindelse med C. Peter Wagner, John Arnott og Robert Schuller.

Bibeltro evangeliske ledere advarer sterkt, bl. a. pastor John MacArthur, Arnold Fruchtenbaum, Roger Oakland, David Wilkerson, Jan Bygstad, Hans Erik Nissen og J. Wilting (Jf boken ”Herre, hvem skal vi gå til?”). En annen ånd og vranglære lures inn (2 Pet 2,1) parallelt med noe riktig. Dokumentasjon foreligger. En giftig forførende blanding der også en slurk er farlig.

Tanker, hjerter og virksomhet blir kirke- og forsamlingsfokusert fremfor Kristus-fokusert. Mennesket og ”det søkervennlige” er i sentrum, stress og strebing, lederutvikling, disippelgjøring, profetier, opplevelser og manifestasjoner. Ikke bibelundervisning med vekt på Guds hellighet, Ordet om Korset og Kristus korsfestet (1 Kor 1-3). Resultatet er b. a. ofte oppsplitting av vennesamfunnet på bedehuset, jf forkynner David Svensen i DM 31.5.

Et område der kirkevekst og karismatikk nå preger mange forsamlinger er sang og musikk. De fleste kristne tenker og lærer ikke lenger at musikk er bærer av eller representerer ånd, men at musikk er nøytralt. Derfor er det ikke Bibelen, men eget syn, smak og behag som bestemmer.

NLMs nettsted itro.no anbefaler ”kristen” pop og rock, til og med ”kristen” dødsmetall og heavymetal, jf. anmeldelser 24.3.09 av gruppen Enshrouding (”Et kjærkomment friskt pust i kristenmetallens verden”) og 28.4.09 av gruppen The Severed Inception (”Svensk-norsk dødsmetall med mye, men god lyd”). Tredje eksempel er anmeldelse 23.3.10 av en ”kristenpop-rock” artist som (utdrag) ”har levert i toppklasse med sin særegne blend av hip hop, urban pop og rock gang på gang…, fengende rytmer og hooks i fleng… er hipt, kult og hadde gjort seg strålende på et eller annet neonopplyst dansegulv en sen natt… Det er den heftige beaten som er verdt pengene, ikke nødvendigvis innholdet.”

Ovennevnte illustrerer en trist og farlig bedehusrevolusjon, hvordan verdslighet og antikristens ånd formidles og får inngang i ører, preger tanker og tale og gis rom i hjertets tempel hos bekjennende kristne.

Bibellærer Øivind Andersen (1905-1994) refererer til Amos kap 5 om Israelfolkets innføring av støyende, rytmisk sang og musikk – som en lærdom for oss i dag. (Jf. boken ”Hva med Israel?” Sambåndet 2009).

Husk 2. Mos.32,17-19 og det Herren sier til sitt folk: Gi ikke djevelen rom! Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg! Utslokk ikke Ånden! Ikke tillat, bli dåret og forført av en forkynnelse, formidling og tilstedeværelse av en annen Jesus, en annen ånd og et annet evangelium (2 Kor 11,1-4).

La oss heller følge David, Daniel, Maria og de første kristne! (Sal 51, Dan 3&9, Luk 10,39, Apg 2,42). Til ordet og vitnesbyrdet! (Jes 8,20). Vær en bibelkristen, bli i Jesus (Joh 15).

I vår tid samles mange bekjennende kristne i forsamlinger og mørke konsertlokaler i lovprising med løftede hender til en annen Jesus og gjentagende lovsangs-mantraer, new-age inspirert soft soakingmusikk, fengende rytmisk og swingende gospelpop, støyende worship-rock med trøkk og rå, heavy dødsmetall - mens røyk og neonfarget lysflimmer fyller showscenen der artistene opptrer, vitner og underholder til fansens og publikums jubel og applaus.

Er det noen som hører hva Ånden sier til menighetene, røsten av Bibelens Jesus og hans banking på døren fra utsiden? (Joh.åp.3,14-22).