Kvinnelige prester og pastorer
Av Olav H. Kydland, Nærbø, sakset fra DagenMagazinet, utlagt 24.09.09
I DM 18.09.2009 leser vi at antallet kvinnelige pastorer har steget fra 5 % til 10 % på 10 år i USA. Rektor ved Høyskolen for ledelse og Teologi, som er eid av Pinsebevegelsen og Det Norske Baptistsamfunn, mener at antallet i Norge også vil øke sterkt i tiden som kommer. Han sier også at Høyskolen ikke har jobbet med tjenestedeling som problematikk og ikke setter skille mellom kvinner og menn.

Det undrer meg at ikke Høyskolen i det hele tatt setter fokus på tjenestedeling. Man kan gjerne spørre hvordan Bibelen studeres når de unngår det spørsmålet. Da driver man eisegese (innleggelse i teksten) istedenfor eksegese.

Det er rett ifølge Bibelen at enhver kristen, mann eller kvinne, er likeverdige og står i det samme forhold til Den treenige Gud. Det alminnelige prestedømmet et en stand hvor den enkelte i samsvar med de nådegaver en har fått, skal tjene i de helliges samfunn med vitnesbyrd, bønn, offer og tjenestegjerninger.
Skriften sier:” Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle en i Kristus Jesus ” (Gal 3,28).
Gud har imidlertid gitt oss kristne forskjellig åndsutrustning og nådegaver. Selv om alle troende, menn og kvinner, er likeverdige for Gud, taler Skriften om at eldste-, lærer- og forstanderfunksjonen er forbeholdt den troende mann som Herren har utrustet og kalt til denne oppgave eller tjeneste. Det er begrunnet ut fra skapelse, syndefall, forløsning og et Herrens bud (1 Tim 2,11 ff; Ef 5,22 ff; 1 Kor 14,34 ff).
Noen hevder at dette er tids- og kulturbetinget. Det gjelder ikke lenger da vi lever under helt andre forhold i dag. Men en sak som er begrunnet i skapelse, syndefall, forløsning og et Herrens bud, kan aldri bli tidsbetinget. Det er gyldig så lenge denne tidshusholdning varer.
Andre hevder at dette er et syn som bare Paulus har, men ikke Jesus. (Vår første kvinnelige prest nektet å bruke tekster fra apostelen Paulus). Men legg merke til at Paulus er en kalt Herrens apostel som taler med fullmakt fra Jesus Kristus (Rom 1,1). Han er lært og tilskyndet til å forkynne av Den Hellige Ånd (1 Kor 2,13; se også 1 Tess 2,13). Følgelig er det å si ja til kvinnelige prester, å bryte med Guds ord. Det er å gå imot Guds egen forordning for mann og kvinne i den troende forsamling.

Når en ser på utviklingen i kristenheten både nasjonalt og internasjonalt, må en bare konstatere hvor fort utviklingen har gått når det gjelder synet på kvinnelige prester. Banebryterne for denne reformen var liberale, bibelkritiske teologer, sekulære politikere og kvinnesaksforkjempere, mens i dag godtar også såkalte ”bibeltro” lekfolk denne reformen. Dermed har de blitt liberale eller bibelkritiske i dette spørsmålet.
En kan gjerne spørre: Hva er det som gjør at mennesker i dag tror at de har så mye rettere forståelse av hva Bibelen sier, enn troende som levde før oss? Det kan i alle fall ikke være mer bibellesning og grundigere bibelstudium som er årsaken. Hva er det som har skjedd med deler av vekkelsesfolket? Er det likestillingsideologien som har ført dem på avveier?

I Dagen av 22.09.90 hadde pastor Thomas Bjerkholt en artikkel kalt ”Guds Ord står fast” hvor han siterer noe fra en fortolkning av Efeserbrevet 6,10-18 av C. O. Rosenius.
Rosenius setter dette avsnittet inn i sin sammenheng med hustavlene like foran og sier:

” Men når djevelen går til verket, gjør han det smått og forsiktig.  Litt etter litt undergraver han tilliten til Guds ord, slik han gjorde det med Eva i Paradiset. Litt etter litt forfører han hjertet, forherder det, og forviller forstanden. Til slutt våger han å foreslå for sjelen at den helt skal bryte med Guds bud og Guds ordninger.
Det er derfor så nødvendig ikke å vike en hårsbredde eller å gi etter det minste grann når djevelen angriper læren, budet og Guds ordninger. For da kan han snart innta hele området.
”Så stå da omgjordet med Sannheten!” ”

Bibelen er den eneste rettessnor for tro, lære og liv. Spørsmålet om tjenestedeling er avgjort for alle tider. Den liberale eller bibelkritiske teologi benekter dette. Men bibeltro kristne bøyer seg for Guds autoritative og inspirerte ord.