– Jesu kors og oppstandelse gir kjønnsidentitet
Sakset fra DagenMagazinet 12.07.09, skrevet av Johanna Hundvin Almelid

I møte med mennnesker som strever seksuelt har Stein Solberg sett at korset er selve døren inn til paradislivet, til det opprinnelige.
 
Stein Solberg er prest, veileder og medvandrer. Han har «gått noen mil», for å si det sånn, sammen med homofile medmennesker som sliter med seksuell brutthet, som sexavhengige og seksuelt misbrukte. Gjennom Living Waters har han møtt mange sårede mennesker som ikke tåler lettvinte svar, og som lengter etter å bli tatt på alvor.

Allerede da Solberg var ny som kristen, tidlig på 70-tallet, møtte han mennesker som slet med seksuelle følelser og som falt mellom alle stoler. Fra 1981 var han forkynner i Indremisjonen, og i mange år kjente han på nøden ved at vår konservative del av kirken har lite annet å tilby enn god etikk.

I lang tid lette han etter fagmiljø som tok folk med homofile følelser på alvor, og etter hvert fant han det i Living Waters, som har basis i USA. I 1994 deltok han for første gang på en konferanse og fikk se at det fins håp for de som sliter, men at det er et godt stykke vei å gå.

Solberg tok kontakt med fagmiljø og enkeltpersoner for å lære mer, og i 1997 ble Living Waters etablert i Norge.



Nød for de som faller utenfor
Solberg forteller at han alltid har kjent en nød for de som faller utenfor, og at han har en smerte for de som blir mobbet og kjenner seg annerledes. Han har hatt noen slike erfaringer selv, og det har nok skint gjennom når han har forkynt. Selv har han alltid reagert på en forkynnelse som bare har alle de rette svarene, uten en sjelesørgerisk profil.

� Mange konservative som strever med homofile følelser opplever at forkynnelsen blir snever. Den tar ikke med de psykologiske sidene ved livet og har ofte en intellektuell tilnærming som gjør at mange ikke kjenner seg igjen i budskapet.

� Min erfaring er at vi må kommunisere like mye med hjertet som med tanken og hodet. Når vi møter folk og ikke skjuler vår egen sårbarhet og lengsel, vil folk som hungrer og tørster bli tiltrukket av det, sier han.

Solberg forteller at han har møtt mange svært ærlige og sårbare mennesker som ikke kan møtes med lettvinte svar.

� I møte med dem nytter det ikke med kunstig spill. Det vil fort avsløres. Da er det bedre å si det som det er, at man ikke har den kunnskapen som skal til for å hjelpe dem.

Selv trekker han fram nåden og Guds farshjerte som sentrale element i medvandringen.

� Dette er mennesker som har et sterkt behov for å se at de har en åpen favn hos Faderen. Problemenes størrelse og syndens storhet gjør at nåden blir uhyre stor.

For sin egen del har han opplevd at korset er blitt enda mer sentralt og viktig i forkynnelse og sjelesorg.

� Korset er et sted de kan komme med sine sår, sin lengsel og smerte og finne trøst i Jesu sår. Der får de legge av egne byrder og finne plass i Hans oppstandelse. I korset ligger også oppstandelsesdimensjonen, der de reises opp som menn og kvinner i Kristus. Her finner de tilbake til Guds bilde, skapt som mann og kvinne. Jesu kors og oppstandelse gir kjønnsidentitet, sier Solberg.



Tydelig forkynnelse
Mange i Living Waters har det til felles at de ikke har hatt en nær relasjon til sin egen far eller mor, og en del har erfaring med fedre som (kanskje ubevisst) har sviktet.

� Når disse menneskene får erfare Guds farskjærlighet, ubetinget og usvikelig, da skjer det noe.

� Hva da?

� Da møter de et evig farshjerte de kan stole på og identifisere seg med.

Solberg etterlyser en tydelig og klar forkynnelse, full av kjærlighet.

� Da kan man tåle mye sannhet om Guds hellige vilje, ja, om himmel og helvete. Men hvis forkynnelsen ikke bæres fram av en brennende kjærlighet fra Faderen og Sønnen, blir den klingende malm. Da stenger man av.

Han etterlyser også det han kaller en maskulin forkynnelse for menn. Et budskap som oppmuntrer til å ta initiativ og bryte grenser. Den må avspeile Jesus selv som var sterk og røff på den ene siden, men som samtidig viste sann morskjærlighet.

� Hvilken utvikling ser du hos menn og kvinner du kjenner fra Living Waters?

� Mitt inntrykk er at etter hvert som de ser sin sanne identitet i Kristus, at alle mennesker er potensielt hetero, da greier de å forholde seg til venner av samme kjønn på en mer avslappet måte. Ingen er skapt homofil. Det er en fordreining av skapelsen, understreker han.



Stigmatisert
� Hvorfor er det så få av disse som våger å stå fram med ansikt i menigheten og i samfunnet ellers?

� Det skyldes blant annet at de blir så stigmatisert. De ønsker ikke å identifisere seg med en gruppe «mellompersoner», eller som «ex-homofile». De har egentlig et sterkt ønske om å bli inkludert på linje med andre.

� Flere jeg er i kontakt med er villig til å møte ledere innen kirken, men å stå fram offentlig  blir en for tung byrde å bære. De vil føle seg som utstillingsgjenstander som ikke blir akseptert av de liberale, og de vil heller ikke føle seg inkludert av de konservative, ikke engang av alle venner og familien.

Selv om homofilidebatten innad i kirken har vært intens de siste 15 årene, og fortsatt vil være det i tiden fremover, mener Solberg at det er et stort gap mellom ord og handling. Solberg mener at man må ha kraftig rygg for å bære det trykket som man vet vil komme, fra mennesker rundt og fra mediene.

� Vi er et lite land med gjennomsiktige forhold. I USA og England derimot, er det annerledes. Der kan man stå fram som konservativ med homofil bakgrunn fordi de er så mange flere.



Sjelesørgeriske rom
Solberg ønsker seg flere sjelesørgeriske rom for mennesker som strever med eget selvbilde. Her må menigheter, bedehus og ledere skape fristeder for folk med ulike problematikk. Jeg tror vi må samarbeide for å skape slike rom. Fellesskap som ikke bare inkluderer folk med homofile følelser, men også andre som har opplevd misbruk eller som sliter med avhengighet til sex.

� Da vil de homofile medvandrerne vise at de ikke er så annerledes enn alle andre.

� Flere har endret teologisk ståsted etter at de ble kjent med homofile. Har du selv vært fristet til å legge ditt konservative ståsted til side?

� Nei, absolutt ikke. Jeg har tvertimot blitt styrket i min tro på at Bibelens syn er riktig, teologisk og sjelesørgerisk. Jeg er blitt enda mer glad i Skriften, fordi jeg ser hvor sant det er det som står der. Vi må være villig til å kjempe og lide med de som sliter, og arbeidet kan pågå i årevis. Men jeg er overbevist om at det er Guds vilje at de skal komme tilbake til Guds opprinnelige plan med mannen og kvinnen. Jeg har møtt flere i denne prosessen som har begynt å få heterofile følelser. Det fins eksempler på folk som settes fri raskt, men det er sjelden det skjer.

Menn og kvinner som Solberg er i kontakt med utvikler seg ulikt, og han deler dem inn i tre grupper: De som utvikler følelser for det motsatte kjønn og som gifter seg. De som opplever en delvis endring mot heterofili og de som ikke opplever endring. Noen av de siste velger å leve avholdende.

� Rundt halvparten av de vi er i kontakt med opplever endringsprosesser. Det er ingen enkel vei å gå, men det er en farbar vei. Det de trenger er veiledere som gir rom for at de kan være i en prosess, og som gir rom for at det er mulig å endres.



Bekreftelse fra eget kjønn
� Hvilke svar har du til dem som lurer på hvorfor akkurat de skulle kjenne på homofile følelser?

� Der kommer du inn på et stort område. Hvorfor sliter jeg, og ikke du? Gjennom arbeidet i Living Waters har jeg sett at grunnen til at noen kjenner på disse følelsene i hovedsak er av psykologisk-utviklingsmessig art. De mangler bekreftelse fra sitt eget kjønn, og de ble kanskje ikke nok kjønnsmessig bekreftet av sine foreldre. En del har opplevd å bli satt utenfor. De har ikke blitt akspetert som den gutten og jenten de var, noe som har resultert i at de har stengt av den maskuline verden. Såres man av andre gutter blir den maskuline verden truende, og det etterlater et tomrom i mange. Når man som gutt stenger av i forhold til jevnaldrende, kan mor og jenter bli viktigere, og lengselen etter å bli inkludert av sitt eget kjønn kan erotiseres. Det sunne behov for å bli bekreftet, dreies i en seksuell retning.

Solberg har samtalt med godt over 150 stykker og ser at noe av den samme tendensen gjør seg gjeldende hos kvinner. De kan ha problem med å identifisere seg med mor og den kvinnelige verden, som i neste omgang gjør at de bygger opp en indre mur.

� Men bak den muren vokser behovet for feminin kjærlighet og bekreftelse. Når det skjer, kan lengsler bli seksualisert.

Ifølge Solberg har vi alle behov for å bli bekreftet av samme kjønn. Han snakker om «vindustitterguttene», som ønsket å være med i den røffe, tøffe leken, men som ikke kjente seg vel med det.

� Gutter må lære å bryte gjennom. Altfor ofte syr vi puter under armene på dem hvis ikke vi hjelper dem til å bli trygge på den de er. Overbeskyttende holdninger kan også forstyrre identiteten, tror han.

� Hvorfor er homofili blitt den store synden blant kristne, mens samboerskap blir stadig mer akseptert?

� Homeseksualitet er et av syndens mange alvorlige utslag. Den viktigste grunnen er vel likevel at bildet av Gud blir dreid. For gudsbildet mann og kvinne, dvs. hetereo. Homofil seskualitet skaper en forvrengning av selve Guds vesen, som i neste omgang fører til avguderi, hvis vi slipper det løs, sier Solberg.

Av JOHANNA HUNDVIN ALMELID