Hvorfor blir noen homofile?
Sakset fra DagenMagasinet - kronikk, 19.0809, skrevet av Greta Aune Jotun
Siden tidlig på syttitallet har jeg hatt kjennskap til, og også samtaler med, mennesker som blir tiltrukket av personer av samme kjønn og/eller har valgt å leve homofilt, og tør derfor konkludere med at det i hovedsak er fire forhold som kan føre til seksuelt avvik. Det er: avvisning, opprør, vanskelig oppvekst og psykisk ustabilitet, og ofte er flere av de nevnte årsakene aktuelle hos samme person. Bekreftelser på denne konklusjonen er også å finne i forskningen (Biebers, Rekers, Stenbäck m/fl.).
 

Avvisning
Personer (særlig menn) som stadig blir avvist i forsøk på å finne seg en partner av motsatt kjønn, eller personer som har blitt utstøtt av kamerat/venninnegjeng, kan få dårlig selvbilde og ende opp med å tro at de er verdiløse. En del av disse vil søke aksept og kompensasjon for sårede følelser hos personer som praktiserer homofili (jf. situasjons-homoseksualitet).
Også heterofile som har opplevd krenkelser i et ekteskap eller samboerforhold, kan velge en likekjønnet person i neste samlivsforhold.
(To heterofile menn/kvinner kan også formalisere et boforhold under dekke av å være homofilt samlevende, fordi dette lønner seg økonomisk.)

Opprør
Personer som er i opposisjon til tradisjonelle normer når det gjelder seksuell praksis, velger ofte en partner som er homofil, uten selv å være homofil. Opprørstrangen kan skyldes flere og svært forskjellige årsaker, som: søken etter spenning, misnøye med eget liv, men også antipati mot foreldre og/eller miljøer som forsvarer en livsførsel basert på religiøs tro, og som man da vil ”straffe” ved å leve annerledes.
Begjær etter nye seksuelle erfaringer er likevel, vil jeg tro, den vesentligste grunnen til at ”opprørerne” velger å leve homofilt (jf. variasjons-homoseksualitet).

Oppvekst og påvirkning
Personer som har hatt en vanskelig oppvekst på grunn av en dominerende eller avvisende far eller mor, eller har blitt seksuelt misbrukt, kan bli så sterkt knyttet til maktpersonen at man også får seksuelle følelser for denne, selv om han/hun har samme kjønn som offeret (preødipal/ødipal homoseksualitet; jf. også skjebnehengivelse gissel - gisseltaker).
Seksualiseringen av samfunnet - og homoaktivistenes kampanjer, kan også forvirre barn og unge til å tro at gode følelser for venninner/kamerater er homofil kjærlighet.
Også barn som ikke innfrir voksnes mønster for hva en jente eller gutt bør like av aktiviteter eller annet, og stadig får høre ”du skulle vært gutt/jente”, kan bli usikker på egen kjønnsidentitet, og etter hvert oppfatte seg selv som det kjønnet voksne henviser til.
Homoseksuelle leker i barndommen kan også føre til ”varig” homofili.

Psyke
Personer som er psykisk ustabile på grunn av arv eller miljø, er betydelig representert i homofile miljøer (jf. schizo-ødipal homoseksualitet). Noen har tvangstanker om erotikk (”jeg må være den jeg til enhver tid tror jeg er”), og lett påvirkelige personer følger gjerne homofile venners eksempel. Enkelte kan ”høre” stemmer beordre unormal seksuell atferd - og også selvmord.
Når homofile tar sitt eget liv, blir skylden gjerne relatert til manglende aksept i hjem og/eller miljø, og særlig om dette er preget av kristne moralnormer, men oftest har selvmordstankene sin kilde i den psykiske lidelsen, som uansett legning ville ha ført til selvmord. Men traumer pga. avvikende seksualitet, kan selvsagt bidra til at homofile med en alvorlig psykisk lidelse begår selvmord.

Medfødt?
En del homofile holder fast på at deres seksualitet er medfødt. Den teorien har nyere forskning avvist (Socarides o. m. a.). Innlæring er den viktigste mekanismen som fører til ”varig” homoseksualitet.
Så kan man spørre: Hvorfor vil ikke homofile søke å bli leget, slik man gjerne ville gjort ved enhver annen brist som problematiserer (sam)livet?
Mange homofile føler det fornærmende å bli tilbudt reorientering; de vil praktisere sin form for seksualitet selv om den verken gir dem barn eller et normalt samliv. Noen kompenserer minusene ved å ha seksuell omgang med begge kjønn (bifili). Andre ønsker å leve i sølibat, og ser derfor ikke noe behov for reorientering. Andre igjen har et sterkt ønske om å finne tilbake til følelser og forhold som er naturlig for deres kjønn.
Ja, hva med disse siste? Har Regjeringen Stoltenberg ytt hjelp og støtte til dem - jf. de årlige millionbeløpene i statsstøtte til diverse andre tiltak for homofile?
Undertegnede ringte Sosial- og helsedirektoratet (juni -09) for å spørre om prosjekter er i gang eller under planlegging. Svaret var - nei; myndighetene hadde avgjort at støtte/behandling for å reorientere homofile - hva enten det er et frivillig ønske eller ikke, er å regne for overgrep; ja, undertegnede fikk et direkte spørsmål med dårlig skjult forakt: Mente jeg å si at homofili er unaturlig?
Dermed ble det enkelt å konkludere: Regjeringen og helsemyndighetene ønsker at de som er homofile, skal bli i sin homofili, og med rikelig økonomisk støtte til alle mulige aktiviteter oppmuntres til å holde fast på sine seksuelle handikap, til tross for ulempene.
Hvorfor neglisjerer myndighetene seriøs forskning og lager lover som om homofili er normalt, når man vet at homofili er skadelig både for den praktiserende og for samfunnet?

Aktivistene ødelegger
Ifølge undersøkelser er forekomsten av homoseksualitet betydelig mindre enn før (Stenbäck), til tross for homoaktivistenes overivrige virksomhet. Deres agenda er å infiltrere alle miljøer - også politiske og religiøse, og særlig skoler, for å bryte ned moralen i befolkningen.
Aktivistene har ødelagt meget for homofile som ønsker å leve et ”vanlig” liv eller sliter med sin avvikende seksualitet.

Kaostenkning
I dag blir man ofte anmodet om å belaste sitt hode med to tanker samtidig, noe som selvsagt er umulig (prøv!) og vil føre til rørete konklusjoner. Anmodningen har tydeligvis slått an hos de folkevalgte. Det vitner EBBA-lovene om; ekteskaps-, barne-, bioteknologi- og adopsjonslov, eff. 01.01.09.
 

Det politikerne nå bør gjøre er å evaluere hver lov, med én tanke i hodet om gangen (= grundighet), gjerne i samarbeid med fornuften og mennesker som er fri for den sy-puter-under-homofile-tenkningen som har ridd politikere og medier de siste årene. Da vil de forhåpentligvis oppdage at de nevnte lovene verken tjener de homofile til beste - eller samfunnet.

Hva homofile behøver er: Informasjon om at deres skeivhet kan leges, sakkyndig hjelp, bibelsk veiledning og forbønn for de som ønsker det - og - sann omsorg som ansporer de som vil bli fri til å kjempe for å komme tilbake til et normalt liv. Alt er mulig for den som tror.