Prøv åndene!
Kronikk av Gunnar Soppeland, sakset fra DagenMagazinet 30.06.08

Les ein DagenMagazinet for tida, kan det sjå ut som om mest alt som skjer på det religiøse området er manifestasjonar av Guds ande, berre profilen er kristeleg.

”Mine kjære! Tru ikkje kvar ei ånd, men prøv åndene om dei er av Gud!” skreiv Johannes i sitt hyrdebrev. (1.Joh.4:1) Falske profetar gjorde den åndelege tidssituasjonen uklår og farefull. Apostelen sine ord er lynande klåre og gjev adressatane hjelp til å skilje sanningsånda og villfaringsånda både for deira eigen del og for forsamlinga.
 

Slik rettleiing får ein lite av i dag. Skrifta sine formaningar vert ikkje påakta. Det er i seg sjølv eit teikn på villfaring, og utviklinga dei siste 50 åra viser det same: Gjennom ein kombinasjon av uklår lære, ekstrem musikk og ekstremt fokus åndsoppleving, har villfaringsånda  teke seg til rette innan mest alle forsamlingar utan nemneverdig motstand.   

Vara dykk for dei falske profetane! sa Jesus, dei kjem til dykk i saueham... ”Herre, Herre! Har vi ikkje profetert i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn, og gjort mange kraftige gjerningar i ditt namn?” svarar desse den dagen dei vert avslørte. (Matt 7:15f) Dynamikken i forføringa deira ser ut til å vere ei overåndeleg utrustning og ein ”profetisk inspirasjon” som utrettar mirakel i Jesu namn. Dei brukar altså Jesu namn som kraftkjelde og hjelp til å gjennomføre menneskelege  og religiøse ønskje og behov.  Med ein slik kristeleg profil er det ikkje rart at Jesus sa dei skulle forføra mange.

2. juni skriv DM om Lakeland:

 ”Når Todd entrer podiet stoppes musikken et øyeblikk. Han begynner i «høygir» og gir alt fra første stund. – Jeg kjenner at den Hellige Ånd fyller atmosfæren. La frihet herske i denne salen. Glory, glory glory.... Fiende hør oss! Du er overvunnet i dag! Altfor lenge har vi hatt den rette teologien og den gale ånden. Beveg deg i den Hellige Ånd! – Jeg har vært mye full i Den Hellige Ånd i det siste! La det boble opp, boble, boble...Ah, ah, ah, ah, ahhhhhh....Dette er dagen hvor vi drikker av Den Hellige Ånd. Ha, ha, ha, ha, ha....Jeg føler det herlig! Bentley ser inn i TV-kamraet og sier: -Du lurer på hva denne predikanten gjør i kveld. Han drikker! Vil du ikke ha en slurk du også? Bentley smiler bredt. – Jeg vil bare ha Jesus, roper han. – Jeg bryr meg ikke om hva folk sier! Folk blir frelst, helbredet og vil ha Jesus. Forsamlingen roper «Jesus, Jesus, Jesus....», og Bentley roper ut at de fordømmer hver eneste religiøse ånd i rommet. (…)– Gi oss mere bam, bam, bam! roper Bentley. Forsamlingen skjønner at han mener helbredelser. ”

 

Religiøse ånder

Todd Bentley gjer altså stort nummer av kor fylt han er av Anden, og korleis han kan fordømme ”hver eneste religiøs ånd i rommet”. ”Alt for lenge har vi hatt den rette teologien og den gale ånden”, seier han. Og vips: ” – Sjika bumba!! Jeg kommer til å bokse den religiøse ånden midt mellom øya. Bang! Bang!”  Dette er altså hans måte å prøve åndene på. Samstundes kan ein på nettsidene 

 http://www.etpv.org/2003/angho.html

 http://www.etpv.org/2008/rahif.html 

lese om TB sitt eige forhold til religiøse ånder. Han skriv mellom anna: ”Hun gled inn i rommet og strålte gnistrende lys og farger. Emma bar vesker og startet å ta gull ut av de. Så, i det hun gikk opp og ned midtgangene i kirken, begynte hun å putte gullstøv på henne. «Gud, hva skjer?» spurte jeg. Herren svarte: «Hun frigir gullet som er både åpenbaringen og finansiell gjennombrudd som jeg gir til denne kirken. Jeg vil at du skal profetere at Emma viste seg under denne gudstjenesten - den samme engelen som åpenbarte seg i Kansas City - som et tegn på at jeg bifaller og slipper løs en profetisk ånd i denne menigheten.» (…) Under denne besøkelsen ble pastorkonen (det var en AOG-kirke) fullstendig utslått av Den Hellige Ånd - hun begynte å løpe omkring bjeffende som en hund eller kaklende som en kylling i det en kraftig profetisk ånd kom over henne. (…) Så begynte engler å vise seg i kirken.

Jeg tror Emma friga en finansiell og profetisk salvelse på det stedet. Det var den første engelen som jeg har sett i form av en kvinne. Noen engler jeg har sett så ut til å være verken mannlige eller kvinnelige. Emma derimot fremstod som en kvinne som var som en Deborah, som en mor i Zion. Da hun kom, begynte hun å veilede, nære og åpnet opp en profetisk kilde. Folket i kirken begynte å ha transer og visjoner, og pastoren begynte å få kunnskapsord og komme inn i helbredelsestjeneste.”

Lakeland og Oase

21.juni skriv DM om oaseleiaren sitt andre besøk i Lakeland. Han kjem heim att med ”sterkere gudslengsel”. Denne gongen har han hatt med seg leiinga i Oase, og til saman nærare 30 nordmenn var med på turen. Etter heimkomsten besøkte Ekerhovd Oslo Vineyard, ”og opplevde en påtakelig gudslengsel som han også har fått beskrevet fra et tilsvarende møte i IMI-kirken hvor en annen av Lakeland-pilegrimene kom fra.” - Full i Den Hellig Ånd ala Todd Bentley: Er dette svaret på deira lengt etter Gud, kan ein undrast.

Svar på lengt etter Gud

Spørsmålet etter Gud og lengt etter Gud har Skaparen lagt ned i alle menneske. Ulukka er berre at så få bryr seg om Guds svar på dette alvorlegaste av alle spørsmål. I staden jagar folk etter andre svar. Og desse andre svara viser at mennesket ut frå seg sjølv ikkje søkjer den sanne Gud, men ein avgud. Nærare bestemt han som lova Adam og Eva at dei skulle bli som Gud, men som med dette svaret fjerna dei frå Gud. 

Syndefallet innebar at både lekam, sjel, vilje, fornuft og tanke vart rangsnudd. Ikkje berre slik at synd og openlys trass imot Gud fører mennesket bort frå Gud, men og slik at menneskets religiøse søking fører bort frå han. Sjå berre korleis folk flest lyttar og viser interesse så lenge forkynninga kjem dei i møte og tolkar spørsmåla, tomromma og lengslane i deira eigne bryst. ”Søkjarvenlege møte” kan difor trekkje mykje folk, - særleg når religiøst nysgjerrige og eksperimenterande menneske får delta i latter og lovsong til musikk dei kjenner seg heime i. Men møter dei svaret, - det gamle svaret om synd, dom og rettferd, vert dei fleste avvisande og fortørna.

Uklår lære skaper tvil og rådløyse
Dersom ein ikkje lenger kjenner og veit kva som er det bibelske svaret og sann lære i frelsessaka, kan ein heller ikkje prøve åndene om dei er av Gud, eller skilje mellom sanningsånda og villfaringsånda. Skrifta åleine, nåden åleine og trua åleine er det guddommelege svaret på alt som har med menneskets gudsforhold å gjere. Den minste uvisse og nøling i forhold til dette vil gjere samvitet uroleg og opne sinn og sansar for ymse vedlegg til denne sanninga.

Sanninga har oftast sin farlegaste fiende i den uklåre avstumpa kristendommen som m.a. byggjer på eit vedlegg som heiter oppleving. Her er Jesu namn berre eit middel brukt for å nå dei måla som den medfødde religiøsiteten søkjer og lengtar etter å nå. Det kan vere salving i ånda, falling i ånda, synging og dansing i ånda, lækjedom og mykje anna.

Men Jesus er ikkje å finne i nokon avstumpa ekstatisk kristendom. Avstumpa sanning er inga sanning sjølv om Jesus namn vert brukt aldri så mykje. Difor møter ein heller ikkje Sanningsanden der. Men det religiøse mennesket let seg lett lure når villfaringsanden veivar fram og tilbake over forsamlingar slik at folk fell, ristar, brølar og kakklar. Ja den kan til å med skape kjensle av herleg glede og fridom som liknar det sanne kristne kan erfare.

Difor er villfaringa ofte vanskeleg å avsløre som vranglære fordi den har så mykje i seg som for menneskeauga ser åndeleg ut. På utsida glimrar den med framgong og rikdom, - har overflod og manglar ingen ting!  Medan sann kristendom ofte kan sjå ut til å mangle alt, fordi alt den har er i Skrifta, nåden og trua åleine.

Det uklåre stadfestar folks naturlege religiøsitet  
Når fellesskap i oppleving vert sett over fellesskap i lære, blomstrar og trivst den medfødde religiøsiteten som aldri før.  Då kjem ikkje folk lengre til kristne forsamlingar for å få hjelp på grunn av synda, men for å få stadfesta sin eigen naturlege religiøsitet, si eiga  sjølvkjensle ro og glede. Diverre har vi hatt ei glidande utvikling mot denne situasjonen i mange forsamlingar over lang tid. Statskyrkja talar her for seg sjølv.

Eg skulle gjerne sett at DM i denne situasjonen også i reportasjane kunne utvise ei meir objektiv prøvande og kritisk haldning i møtet med  dei mange dagsaktuelle utfordringane.

Epost til Gunnar Soppeland: gunnar.soppella@hesbynett.no

Gå til artikkelsamling av Gunnar Soppeland, klikk her.