Helbredelse, tegn og under igjen
Av Glenn Nord-Varhaug, Kretsleder i Nordhordland Indremisjon, kronikk sakset fra DagenMagazinet 27.10.08

I forbindelse med at det i den kristne dagspressen den siste tiden har det vært fokusert en del på det som går på helbredelse, tegn og under har jeg kjent behov for å komme med noen refleksjoner.

Jeg tilhører en vekkelses og misjonsbevegelse som ønsker å være bibeltro (Indremisjonsforbundet). Likevel tror jeg vi har gått galant forbi enkelte bibeltekster som kolliderer med det som vi opplever som vår virkelighet i det kristne arbeidet.

Kraft
Jeg har for eksempel aldri hørt noen talere på våre bedehus, meg selv inkludert, bruke misjonsbefalingen fra Mark. 16:15-20 som utgangspunkt for en preken. Her står det blant annet at «disse tegn skal følge de som tror... » og «....de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med». Paulus sier også i 1. Kor. 2:3-5 at hans tale og forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis. Det samme finner vi igjen i hele Apostlenes gjerninger. Helbredelse, tegn og under var ikke noe ekstraordinært, men en naturlig del av et sunt menighetsliv. Noen steder står det til og med at alle som ble bedt for ble helbredet. (Ap.gj. 5:16)

I redsel for å bli svermerisk, har vi i min sammenheng generelt vært skeptisk til å åpne opp for en manifestering av Guds kraft på denne måten. Jeg tror vi av og til gjør klokt i å kjempe litt med noen bibeltekster enn å lage «gode bortforklaringer» på det som faktisk står. Spørsmålet bør heller være om vi egentlig er så tro mot Bibelen som vi gjerne vil være? Og hvis vi i møte med det faktiske budskapet i Bibelen ser at så ikke er tilfelle bør vi gå noen runder med eget liv, sammenheng og tradisjon!

Likevel mener jeg at mye av det vi har lest om i den kristne dagspressen fra Lakeland er av det usunne slaget. Noen enkle eksempler: En forkynnelse uten Jesus i sentrum, en større lydhørhet for åndens tale i hjertet enn til Bibelen, en manifestering (risting, skriking, latter) som ikke minner om det Bibelen viser oss i forhold til åndelig sunnhet. Fokuset er blitt flyttet fra det bibelske budskapet over på helbredelse, tegn og under. Dette må likevel ikke få oss til å stenge for at Gud er underets Gud som gjør det umulige mulig.

Se på Jesus
Jeg vil peke på det jeg mener er noen sunne kjennetegn Bibelen viser oss i forhold til en praktisering av helbredelse, tegn og under:

Helbredelse, tegn og under som retter oppmerksomheten mot Jesus.

I Apgj 3 og 4 kan vi lese om at Gud grep inn og helbredet en lam mann i full offentlighet som skapte en oppmerksomhet som i første omgang ble rettet mot Peter og Johannes. De benyttet denne muligheten og forkynte et radikalt budskap om Jesus som eneste veien til Gud. De avviste den personfokusering folket la opp til og rettet oppmerksomheten mot Kristus. Dette førte til at noen tok i mot budskapet andre avviste det. Helbredelsen var et tegn på at den Kristus de forkynte ikke bare var oppspinn, men en levende Frelser som gjør under. I stedet for at oppmerksomheten ble rettet mot helbredelsen ble den rettet mot Jesus som verdens Frelser. Det samme ser vi skjer andre steder i Apgj.

Helbredelse, tegn og under som retter oppmerksomheten mot Skriftene.

Apostlene
Leser vi i NT ser vi at Gud grep inn på mange måter med det overnaturlige. Resultatet for dem som var vitne til disse undrene svarene lette å finne. I stedet for at oppmerksomheten ble rettet mot undrene, ble den rettet mot skriftene. Gud brukte det overnaturlige enten som døråpner for eller som en bekreftelse av en forkynnelse der fokuset var å bevise at Jesus er GTs Messias. Apostlenes fokus var å lede mennesker inn i skriftene.

Den radikale talen som Stefanus, den første martyr, holdt før han ble steinet (Apgj 7), er full av sitat fra GT. Om han står det i Apgj. 6:8: «Stefanus var full av nåde og kraft, og han gjorde under og store tegn blant folket.» Under og tegn ble altså fulgt av en tydelig forkynnelse av at Jesus er oppfyllelsen av skriftene.

Vi ser at en manifestering av Guds kraft ikke stod alene. Det virket sammen med en tydelig forkynnelse av Kristus som et mektig redskap for Gud til å bane vei for evangeliet inn i menneskers hjerte. (Apgj 9:34-35 og 41-42)

Jeg skriver her, med både frykt og spenning, om noe som er upløyd mark både i mitt eget liv og organisasjon. Jeg mener ikke at vi skal være overfokusert på helbredelse, tegn og under, men det skulle i enda sterkere grad vært en naturlig del av våre liv og det kristne arbeidet:

Bønn for syke
Når noen i våre nærmiljø er syke, kan vi spørre om vi kan få be for dem. På den måten åpner vi opp for at Gud kan gripe inn på overnaturlig vis i våre omgivelser. Mennesker som ikke kjenner Jesus vil da kunne få en erfaring av at Jesus virkelig lever, og for oss være en døråpner til å gi dem evangeliet som kan forandre livet deres. (Apg 4:29-31)

I offentlige møter skulle det vært en større åpenhet for å be for syke. Det står ingen steder i Bibelen noe forbud mot dette. Tvert om ser vi at det var en utbredt praksis å be for syke i offentlighet. Jeg mener ikke at det skal lages noe «show», men vi kan ganske enkelt ha forbønn, også for syke, som en naturlig del i offentlige møter.

Forbønn
Vi skulle hatt en enda større frimodighet til å benytte oss av salving og forbønn for syke slik det står i Jak. 5:14-16. En trenger ikke å være dødssyk for å benytte seg av dette, men ganske enkelt står det; «Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste...»

Nådegavene
I Bibelen står det om helbredelsens nådegave som en naturlig del av et mangfold av nådegaver. (1. Kor 12:9 og 28.) Så vidt meg bekjent må du være innom mange ulike forsamlinger før du finner denne nådegaven i funksjon. Vi trenger å be om et større bredde i nådegaveutrustningen, også helbredelsens nådegave.

Jeg tror at en større åpenhet for å benytte seg av de muligheter Bibelen gir oss i forhold til det overnaturlige vil forløse noe nytt i våre liv og det kristne arbeidet. Vi skal ikke mane frem Guds allmakt, men ganske enkelt åpne opp for at Han kan få slippe til med sine undergjerninger. Gjennom dette vil Guds kraft bli synlig og Jesus blir stor.

Tegn, under og helbredelse har alltid skjedd i den kristne forsamling til alle tider, og det skjer også i min egen sammenheng. Men jeg kan ikke i møte med Bibelen slå meg til ro og si at jeg er tilfreds. Det skjer ikke i samme grad og heller ikke på samme måte som det vi kan lese om i Bibelen.

Bibelen
Min grunninnstilling er at Bibelen er øverste autoritet i lære, liv og kristent arbeid. Å gi Bibelen rett fører alltid til velsignelse. Mitt ønske for vårt arbeid er at vi skal ha en ydmyk holdning til Guds ord og ærlig innrømme de områder som ikke stemmer overens med Bibelens budskap. At vi sammen ber om å få være en bevegelse som lar Bibelen forandre oss i stedet for at vi forandrer Bibelen.