Et gufs fra Marx
Av Olav H. Kydland, Nærbø, 4.12.08

Norge har fått en ny formålsparagraf for skolen. Nå skal vi ikke ha en kristen oppdragelse lenger, men ”opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, ...”  

Det ser ut for at kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell er fornøyd med den nye formålsparagrafen, for han slår fast at nå har Norge fått en livssynsnøytral skole, ifølge Vårt Lands (06.11.08). Videre sier han at vi nå får en formålsparagraf som samsvarer med det faktum at forkynnelse i skolen ikke er lov. ”Det vi gjør i dag, er at vi kvitter oss med siste gufs fra fortiden”. Videre sier han at å ha en skole som skal forkynne en bestemt religion hører ikke hjemme i vår tid.

Det er sjokkerende uttalelser ministeren her kommer med.  Det er virkelig et gufs fra Karl Marx og likesinnede ateister. Biskop Bo Giertz sier: ”Diktaturene forsøker alltid å falle kristendomsundervisningen i ryggen. De vil ikke ha noen moralsk kontroll over sine gjerninger. De vet meget vel at en generasjon som har fått en ordentlig kristen oppdragelse, ikke er mottagelig for en hvilken som helst ideologi” (”Kampen om retten”).

Vi har nå fått en livssynsnøytral skole, sies det. Men en livssynsnøytral skole finnes ikke. I stedet har vi fått en agnostisk skole som oppdrar våre barn til å bli agnostikere eller ateister.

Er det dette ministeren ønsker? Det ønsker derimot ikke flertallet av det norske folk. Når mellom 70 – 80 % av foreldrene lar sine barn døpe, så mener de vel noe med det! Hvorfor døper de barna til Den treenige Guds navn dersom de ønsker at barna skal opplæres til å bli agnostikere (eller ateister)? 

Ministeren har heller ikke respekt for Grunnloven. Grunnlovens § 2 lyder: "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpliktede til at opdrage deres Børn i samme."
Om dette skriver cand. philol. Johan I. Holm: ”Ifølge gammel, anerkjent norsk rett er Grunnloven av samme natur som annen lov, om vel av en høyere orden. Det betyr at den er bindende for alle. Professor Johs Andenæs sier i sin lærebok om statsforfatningen."Grunnloven er den høyeste rettskilde vi har. I forfatningsretten er den også den sentrale. At den er høyeste rettskilde vil si at andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike.---".
Ifølge gr.l.§2 har Norge en statsreligion. Om den juridiske forpliktelse som staten dermed har, sier jusprofessor Knut Robberstad i sin lære bok i kyrkjerett (1957) side 16:: "Det særskilde innhaldet i par. 2 er at staten i seg sjølv er konfesjonell. Det er eit statsfyremål å halda uppe og fremja den evangelisk-lutherske læra." ( Norge IDags nettside, 11.01.2008).

Grunnlovens § 2 gjelder fremdeles. Derfor vil jeg spørre: Er Grunnlovens § 2 også et gufs fra fortiden som en ikke er bundet av lenger?

Ministeren er glad for at nå er det ikke lenger lovlig å forkynne en religion i skolen. Men kristendommen er jo fremdeles statsreligion i Norge, ifølge Grunnloven. Eller når ble § 2 opphevet?

Ut fra ministerens egen agnostiske eller ateistiske oppfatning (”religion”) forstår jeg at han ikke vil at det skal forkynnes en annen religion enn hans egen. Men at han ikke tar hensyn til eller respekterer flertallet av det norske folks oppfatning, er skremmende og rystende. Dette er ikke noen demokratisk tankegang, men marxistisk. Dermed svikter han den viktigste basis for vår kultur.

Det alvorligste er imidlertid ut fra et bibelsk perspektiv at han og andre nekter å la barn og unge å lære om Den hellige skrift og Den treenige Guds frelsesåpenbaring ut fra Bibelens egne premisser. Apostelen Paulus skriver noe om dem som hadde forfulgt profetene i den gamle pakt og drept Herren Jesus og sier: ”For de hindrer oss i å forkynne for hedningene, så de kan bli frelst. Slik fyller de alltid sine synders mål. Men nå har vreden til sist nådd dem” 1 Tess 2,16.

Det er alvorlig å hindre mennesker i å bli frelst. Dette er nok ”latin” for den rød-grønne regjering. Men jeg undrer meg på: Når er deres ”synders mål” fylt?