|
– Selvransakelsen burde gått dypere
Både karismatiske Reidar Paulsen og klassisk lutherske Jan Bygstad mener selvransakelsen i Willow Creek er prisverdig, men skulle ønske den var enda mer grunnleggende. Reidar Paulsen er pastor i Kristkirken i Bergen og har vært en av de fremste døråpnerne for karismatiske innslag i lutherske lag av norsk kristenliv de siste tiårene. – Det som skjer nå i Willow Creek, er interessant og et eksempel på noe av det beste i amerikansk kirkeliv: den utrolige åpenheten også når det gjelder feil og mangler ved eget arbeid. På den andre siden skulle jeg nok ønske at pastor Hybels og folkene hans hadde våget å stille spørsmål ved den grunnleggende filosofien for menigheten. Ifølge Greg Hawkins omfatter omvendelsen deres ikke deres søkersensitive innretning. Han går så langt som å understreke at de ikke bare er søkersensitive, men søkerbesatt, sier Paulsen. Han mener siktemålet med gudstjenesten først og fremst skal være å bygge opp de troende slik at de kan sendes ut og være Guds rikes representanter der de er til daglig. – Bare strategiendring
– Man prøver å skreddersy et menighetsopplegg i samsvar med det markedet viser at det er interesse for. Resultatet kan nok bli stor vekst. Men det grunnleggende problemet med kristen forkynnelse er at vi er satt til å formidle noe mennesket av seg selv ikke spør etter og ikke føler behov for. Derfor står et markedstilpasset opplegg i fare for å gi menneskene en kristendom som ikke er sann kristendom, sier Bygstad. – Det ser ut til at Willow Creek ikke ønsker å endre den markedsorienterte tenkningen, og da er man på en måte kommet like langt. Det er ikke tale om en virkelig omvendelse, men mer om å endre strategi.
|