|
Guds velsignelse – og vår tid!
Norge er et rikt land hører vi til stadighet. Ja, det er et av de rikeste land i verden. Men samtidig ser og hører vi, i forbindelsen med budsjettbehandlingene i kommunene: «Det må spares. - Vi har ikke nok økonomi. - Blir for store underskudd.» Så må det skjæres ned på sykehjemsplasser. Helsetjenesten får mindre rammer. Skoler må legges ned osv. osv. Og skal dette unngåes må det innføres flere og nye avgifter og skatter. Dette bli et stort paradoks for mange i et rikt velferdssamfunn som vårt. Som et av de rikeste land i verden, har vi allikevel ikke råd til de mest viktigste oppgaver. Så går det ut over mange og skaper usikkerhet og lite forutsigbarhet. Hva kan grunnen være? Mange vil nok kunne gi en del svar ut fra samfunnsmessige analyser, som sikkert er riktige og riktige nok. Men det er nok en dypere forklaring. Og den finner i Bibelen, Guds evige ord. Det ord som Herren selv våker over så han fullbyrder det. Jerm. 1:12. For når vi leser profetene og det Gud talte i gjennom dem til sitt folk den gang, så vil se at denne tale er relevant også inn i vår tid. Med skarpe og klare ord, talt til et folk som Gud elsket, setter Han «fingeren» på viktige ting, som også har med vår situasjon å gjøre. Vi som er så rike, med store oljefond – vi hører at pengene streker ikke til. Da lyder Ordet fra prof. Haggai 1:6 + 9 hvor Herren beskriver situasjonen – for Israel den gang, og som like mye peker konkret på vår situasjon i dag: «Dere sår mye, men høster lite i hus. Dere eter, men blir ikke mette. Dere drikker, men slukker ikke tørsten. Dere kler dere, men ingen blir varme. Og den som tjener for lønn, får lønnen i en pung med hull i.» «Dere venter mye, men se, det blir til lite. Og når dere bærer det i hus, blåser det bort. Hvorfor? Sier Herren, hærskarenes Gud. For de mitt hus ligger i ruiner, mens dere har det travelt hver med sitt hus.» Dette taler sterkt om at Herrens velsignelse er blitt borte. Hvorfor er den blitt borte? Som nasjon og folk, med Storting og Regjering, som er en øvrighet innsatt av Gud, og som skulle medvirke til gode forhold, har vi godtatt og vedtatt lover som strider mot Herrens vilje og lov. Likeså kirken og dens øverste leder har vendt seg bort fra Herrens klare ord for liv og lære. Derfor mister vi som folk og nasjon Herrens velsignelse. Og profetordet fra Jerm. 2:13 går rett inn i våre forhold, og er Guds svar: «For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.» Vi synger fremdeles i vår fedrelandssalme: «Gud signe vårt dyre fedreland» Hvor lenge kan vi synge dette, som med viten og vilje handler mot Guds vilje? Skal Gud fortsatt få velsigne vårt folk og land, Han som har velsignelse å gi, da må vi som kristne og menighet i dag gjøre bot for Gud, han som ved sin Sønns komme til vår jord, - «for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike» 2. Kor 8:9 Bare da kan Herrens velsignelse som gjør rik, fremdeles gjøre oss rike, og vi kan leve trygt og godt. For alt i samfunn og menighet som gjøres og leves mot Guds hellige ord – Hans lov og evangelium – det gjør at Guds velsignelse lukkes for oss. Det vil ikke Gud, han som vil oss bare godt. La oss derfor som kristne og menighet sammen med prof. Daniel i kap. 9, bøye oss for Gud å bekjenne våre synder og be: «Vi har syndet og gjort ille, vært ugudelige og satt oss opp mot deg. Vi har veket av fra dine bud og dine lover. Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger og fedre og til alt folk i landet.» «Herre! Vi må skamme oss, våre konger, våre fyrster og våre fedre, for de vi har syndet mot deg. Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse. For vi har satt oss opp imot ham, Og vi hørte ikke på herren vår Guds røst og fulgte ikke hans lover, som han satte fram for oss ved sine tjenere profetene.» «Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør det, dryg ikke – for din egen skyld, min Gud! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn.» |
|
|
