— Mange hundre muslimer har konvertert
Dagen, 5.1.07

— Både arabiske, afrikanske og asiatiske muslimer har konvertert til kristen tro i Norge, men de fleste konverteringene skjer blant iranere, opplyser Jan Opsal.

— Det finnes ingen statistikk over hvor mange muslimer som har konvertert til kristen tro i Norge. Mange av dem det gjelder er dessuten skeptiske til enhver form for registrering. Derfor er man henvist til å gjøre anslag, sier Jan Opsal, dosent i religionsvitenskap ved Misjonshøgskolen i Stavanger. Hans mener at det er snakk om mange hundre, men likevel færre enn tusen.

Flest konverteringer har skjedd blant iranere, men også muslimer fra andre land er blitt kristne.

— Både arabiske, afrikanske og asiatiske muslimer har konvertert til kristen tro, forteller Opsal. Mer konkret ønsker han ikke å være når det gjelder etnisitet. Miljøene er for gjennomsiktige, og risikoen for sanksjoner mot dem som har konvertert, er for stor.

— Det viktigste poenget er at fenomenet har en viss bredde, kommenterer han.

Fremmedgjøring og frustrasjon
I følge Opsal har de tidligere muslimene kommet i kontakt med kristendommen på tre måter i Norge: Mange er blitt inkludert i etniske menigheter, og en god del er blitt fanget opp av frimenigheter som har drevet strategisk evangeliserings- og integreringsarbeid rettet mot muslimer. Enkeltpersoner har dessuten kommet i kontakt med Den norske kirkes lokamenigheter.

At det spesielt er mange iranere som konverterer, tror Opsal skyldes frustrasjon og fremmedgjøring i forhold til det strenge islamske regimet i Iran.

— Mange som kommer som flyktninger, deler frustrasjonen med familien. I eksil er virker ikke kontroll- og sanksjonsmekanismene på samme måte som i Iran. Derfor er det ikke overraskende at iranere konverterer til kristen tro sammen med familien, mener Opsal og tilføyer at det samme skjedde i Indonesia på 1960-tallet.

— Den gangen koverterte et par millioner muslimer til kristen tro. Ofte konverterte hele familier, landsbyer eller andre større grupper.

KIA i Oslo har de siste årene også hatt kontakt med afghanere som har konvertert til kristen tro. Opsal tror at åpenheten blant afghanerne har samme forklaring som for iranerne, nemlig frustrasjon over et autoritært islamsk styre.

— Mens iranerne er har fått nok av prestestyret, har afghanerne fått nok av taliban. Mange av de som konverterer er høyt utdannede, selvstendige og kritisk tenkende mennesker, sier han.

Svik mot familien
Blant enkelte muslimske grupper er reaksjonene sterke når en person konverterer til en annen tro.

— Tommelfingerregelen er at der hele folkegrupper er muslimer, der identiteten til folkegruppen er knyttet til islam og det ikke finnes noen legitim nasjonal kirke innen folkegruppen å gå til, der er det meget vanskelig å konvertere, sier Opsal.

— Å konvertere blir da ikke bare et svik i mot religionen og gud, men også mot klanen og familien. I slike tilfeller vet vi at folk har opplevd å bli truet, forteller han og nevner somaliere og kurdiske grupper som eksempel.

— Hvor kraftig omgivelsene reagerer på konvertering, har også sammenheng med hvilken rolle familien og slekten har. Personer som tilhører familier med høy religiøs status, kan oppleve det ekstra vanskelig å konvertere.

For en del muslimer er det en dogmatisk sannhet at ingen forlater islam. Jan Opsal har selv opplevd at selve fenomenet benektes.

— Var han muslim? Sier han at han er blitt kristen? Si meg navnet på jenta! Slik svarte en muslim da jeg fortalte om en venn av meg som hadde konvertert fra islam til kristen tro. Muslimen mente at den påståtte konvertitten bare lot som han var kristen for å få en kristen jente på kroken, forteller Opsal.