IMMANUELSTEGNET
Av Per Bergene Holm, 23.12.06

Kong Akas var ute for å sjekke Jerusalems vanntilførsel. Efraim og Syria truet med å gå til krig. Juda og Jerusalem var i en ynkelig forfatning og Akas fryktet lengre tids beleiring.  

Da kommer profeten Jesaja ut til ham. Syrias og Efraims onde råd mot Juda skal ikke lykkes, og Akas skal få be Herren om et tegn på hans frelse. I hyklerisk fromhet avslår kongen. Han har bestemt seg for å søke hjelp hos den nye stormakten Assyria.

Da sier profeten at Herren selv vil gi et tegn: ”Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.”

Bare legg opp råd, sier Herren, men jeg har også fattet et råd, et evig råd. Det handler om en sønn som skal fødes av en kvinne - jomfruens sønn, Immanuel. Det rådet skal fullbyrdes. Fredsfyrsten av Juda skal komme, om så alle folk på jorden samler seg for å gjøre ende på Juda. Det skal ikke lykkes. ”Larm dere folkeslag! Dere skal bli forferdet. Og hør, alle jordens land langt borte! Rust dere! Dere skal bli forferdet. Ja rust dere! Dere skal bli forferdet. Legg opp et råd! Det skal bli gjort til intet. Tal et ord! Det skal ikke skje. For med oss er Gud (Immanuel).” (Det er også et endetidshistorisk perspektiv her!)

Vår situasjon er som på Akas tid. Guds folk er som en kringsatt by, uten kraft til erobring og i fare for å bli inntatt av verden. Vi fristes som Akas til å søke hjelp hos den samme verden. Vi griper til verdens metoder og søker mer tidsmessige strukturer, prekemåter, møteformer, musikk osv. Det skal hjelpe! Og det er jo bare praktiske og ytre ting? Mon det!

Herren advarer Akas: ”Ta deg i vare og hold deg i ro!” Akas’ rastløse aktivitet vitnet om at han holdt kjød for sin arm og ikke lenger regnet med Herren. Hadde han regnet med Herren, ville han kalt folket til omvendelse og tro, ikke vendt seg til Assyria. Nøden var av åndelig art, ikke militær!

Herren er selv i stand til å ta seg av sitt folk og fullføre sitt frelsesråd. Og kjernen i dette rådet er jomfrusønnen. Gud selv er hos oss i denne sønnen, med hele sin frelse. ”Han kommer selv og frelser dere.” Den som i vantro vender seg fra Guds frelsesråd, kan verken selv holde stand eller hjelpe andre. Men den som i tro og tillit blir i Guds råd, i Sønnen - Immanuel, skal både selv bli frelst og få virke til frelse for sine omgivelser!