|
Jordskjelv, Julens tale – Guds vrede? Av Jørgen Høgetveit, AKF, 31.12.04 På mange hold har man – og med rette – vært forsiktig med å bruke det profetiske ord for å vurdere den enorme katastrofe som har utspilt seg rundt Det Indiske hav i julehelga. På den andre siden må man ikke bli så tilbakeholdende at Guds Ord ikke får komme til med sitt lys av lov (dom) og evangelium (trøst) som bare Guds Ord kan gi. Det er hjelp som når inn i det innerste sjelsliv – mens menneskelig trøst bare når et lite stykke på vei. Det vil den innrømme som har erfart virkelig harde slag og sorg. Har så Guds Ord noe så si om det som skjedde i denne katastrofen? Vitenskaplige institusjoner melder at ved de enorme kreftene som var i sving ved jordskjelvet utenfor Sumatra ”rystet jorden” På Richters skala ble skjelvet målt til 9. Ved disse bevegelsene i jordskorpen oppstod det en sprekk på 1000 km (avstanden Oslo-Rotterdam) og 20-30 km dyp, skriver Aftenposten. Et slikt skjelv har en energi tilsvarende en million atombomber på størrelse med den som ble brukt over Hiroshima forteller samme avis. Disse bevegelsene i jordskorpen skapte så denne enorme bølge fra dypet. Bølgene kan bli svært lange (flere km) og innholder derfor store mengder energi. Den kan bevege seg med en fart av opptil 800 km i timen – og gjør ikke mye av seg på dypet, men når den når grunnere vann slakes farten ned og den reiser seg i høyden – i dette tilfelle med en høyde på 10-12 m – og altså med mye destruktiv energi. Siste nyheter melder om bølger opptil 50 m. VG-Nett meddeler
28.12.-04 følgende under overskriften: ”Øyer ble flyttet under jordskjelvet”
”Jordskjelvet som rystet Asia søndag var så kraftig at det fikk jordkloden
til å vakle på aksen sin og har forandret kartet over regionen, ifølge
flere amerikanske geofysikere. Sier Bibelen noe om slike enorme hendelser i skaperverket? I Jobs bok i kapittel 9,4-6 står det: ”Vis som han er av hjerte og veldig i styrke – hvem trosset ham og kom vel fra det, han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede, som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,-” Esaias har også fått åpenbart noe forferdelig om de siste tider i kp. 13, 11-13: ”Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres misgjerning, og jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross. Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir. Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal beve og fare opp fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på han brennende vredes dag”. Kp. 24,19-20: ”Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes. Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøie, og dens misgjerning skal tynge den, og den skal falle og ikke reise seg mer.” Vel, aner verdens barn noe om ”Guds vrede” som man likevel ikke riktig vil erkjenne – når man fra flere hold beskriver det de har opplevd i det inferno som utspant seg rundt det Indiske hav. Skovgaard Pedersen sier i sin kommentar til Joh. Åp. at når mennesket reiser seg mot Gud – reiser Gud skaperverket mot mennesket, slik som han bl.a. gjorde det med Egyptens 10 landeplager og igjen skal gjøre det på slutten av Joh.Åpenbaring. Skriften vitner om dette på en rekke steder om mennesketanken avsetter Skaperen og opprettholderen aldri så mye. Ingen kan etterspore Guds tanker og gjerninger og endelige rådssluttning – til det er vi for små og Hans tankeverden og allmakt for høyt hevet over oss – men vi skal heller ikke glemme Tim. 3,16: ”Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning og rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.” I Hans rettferdighetsdrakt som elsker oss slik Julenatten viser oss – vender han også katastrofer ”til det gode for dem som elsker Han” og som måtte oppleve dette inferno og mange andre store prøvelser i verden hvor alt svikter, bare ikke Guds nåde og kraft. Det er klippen som ikke rokkes! Gud er ikke noen human Gud, men en nådig Gud – som Ronald Fangen erkjente det i nazistenes fengsel. Det er vår trygge redning og vår fremtid. ”Et ankerfeste sikkert og fast jeg vet, ankeret heter Guds kjærlighet” - Guds kjærlighet i Jesus Kristus!*
|