Som får blant ulver

 Jeg fikk for et par måneder siden en CD som inneholdt så godt som alle artikler og bøker av Hugo Odeberg. Få teologer fra forrige århundre har lik ham kastet lys over Jesu forkynnelse, og ikke minst hva som er forskjellen på fariseisme og kristendom. Jeg har gledet meg over å lese en rekke artikler fra tidsskriftet Erevna, som utkom fra 1944 til1957. Noe av det mest interessante er hans mange ”Antäckningar til nytetstamentliga texter”.

Som et eksempel på hva han der skriver, har jeg oversatt et utdrag fra første nummer av Erevna for 1947, hvor Odeberg skriver om Matt 10:16-22: ”Jo ektere og renere kristendommen er, desto sikrere er det at den skal være forhatt. Dette er en sannhet som Jesus i følge evangeliene har innskjerpet fra begynnelsen til slutten av sin virksomhet. Det framstilles som en av de store hovedfristelsene å forsøke å frambringe en annen situasjon. Å vinne terreng gjennom ytre makt, innflytelse og anseelse er en satanisk tanke. Evangeliet må alltid være foraktet og totalt maktesløst. Det skal ikke ha annen makt enn å frelse og omskape den som tar i mot det. Og evangeliets makt til å frelse og omskape skal ligge i dets fullstendige mangel av ytre maktressurser.

Jesu disipler skulle med hensyn til egen evne til å drive evangeliet igjennom i fiendtlige omgivelser være like vergeløse og maktesløse som får blant ulver. Det finnes ingen mulighet til gjennom menneskelig klokhet og beregning å endre dette forholdet, så lenge man ikke skal svikte Kristus og hans oppdrag. Ingen list og klokhet kan hjelpe den som skal forkynne evangeliet til å hevde seg. Når derfor Jesus sier: ’Vær da kloke som slanger og enfoldige som duer’, så er dette lik et av Jesu vanlige, slående paradokser. Det kan sammenlignes med ordet om at den som vil være størst, skal være minst, noe som opphever muligheten for å søke å være størst. Man kan kanskje gjengi Jesu ord slik: Vær kloke som slanger på den måten at dere er enfoldige som duer, dvs gjennom fullstendig å avstå fra ethvert forsøk på å handle klokt, listig eller diplomatisk. Den fullstendig åpne og fra all beregning frie enfoldigheten er den eneste list og klokhet som evangeliets forkynnere kan eie, om han er tro mot det oppdrag han har fått av Kristus.”

Av
Per Bergene Holm