WILLOW CREEK OG VISJONENE.

Arne Helge Teigen
Høgskolelektor
Fjellhaug Misjonshøgskole

Jeg viser til O. C. Sameiens innlegg i Dagen 26 jan. 2004, der han blant annet påstår at min kritikk av G. Schwamleins anbefalinger om kirketukt er basert på en "disposisjon" som er tilgjengelig på www.willowcreek.dk. Jeg refererte imidlertid fra en presentasjon på 51 sider med en konsentrert fremstilling av den tenkning man finner i WC. Sameien mener at jeg med hensyn til Willow Creek gir en "ubegrunnet visjonstolkning" som "kan bidra til å skape mistenksomhet". Forhåpentligvis vil det jeg skriver i det følgende vise at mine synspunkter ikke er så ubegrunnet som Sameien skaper inntrykk av:
I følge Hybels, Schwammlein og andre i WC står og faller kristent arbeid med at lederne har visjoner. I sin bok "Modig lederskap" kaller Hybels visjonen "lederens mektigste våpen"(ML, 27). Liksom Ford fikk visjoner om bilproduksjon, må kristne ledere "se" konkrete "bilder" gitt av Gud om menighetsvekst i forskjellig størrelsesorden. Uten slike visjoner dør menigheten heter det. Hybels definerer visjonen som et "fremtidsbilde" som skaper "energi" og "lidenskap". Den inneholder "bilder" av hvordan en kristen forsamling kan bli dersom man tar de rette grep. For å oppnå slike visjoner fra Gud anbefales å "overgi deg fullstendig" "faste og be" med mye mer (ML, 36). Visjonene kan også handle om bruk av diverse "virkemidler" som skal supplere forkynnelsen. Fordi "visjonen er Guds hellige verktøy"*og det å sløse den bort "er en utenkelig synd" (ML, 35.), er da enhver diskusjon om "virkemidler" avskåret i utgangspunktet. Også slike visjoner er nemlig gitt av Gud. Motstand som bunner i at man ikke kan ta del i lederens visjon betegnes som livstruende for menigheten.
Vi ønsker alle å se mange komme på kristne møter og bli frelst. Det er selvsagt riktig både å be og arbeide for at dette må skje. Dette er imidlertid ikke det samme som å hevde at man har fått en gudgitt visjon om konkrete resultater a la hva Hybels sier; " Du vet ikke hva Gud kan utrette i ditt liv før du tar imot hans visjon og beveger deg mot den*Det kan veldig godt hende at det i dette rommet er en person som skal bygge den største menighet som noen gang har vært i Norge" ("Kraften i en visjon", WC konferanse i Stavanger). Når ønsker opphøyes til visjoner som så igjen defineres som gudgitte "bilder" av hvor vellykket resultatene av ens tjeneste kommer til å bli, står man overfor en tenkning som ville føre meget galt av sted dersom den ble antatt som et overordnet prinsipp for misjonsarbeid.
Den helhetstenkning man møter i WC må forståes ut fra den betydning som tillegges visjonene. Den synes å slå raskt gjennom der man adopterer prinsipper fra WC. Selv om man ut fra en luthersk posisjon ønsker å være selektiv i forhold til bevegelsen. Den fører til at kristent arbeid ensidig bestemmes av ideen om synlige og store resultater og til en ensidig fokusering på forsamlingens menneskelige forutsetninger. Enhver skal ha sine oppgaver med tanke på å realisere visjonen. Evaluering gjennomføres på alle nivåer. "Profesjonalitet" blir avgjørende for å våge å invitere den type kirkefremmede som tilhører den "målgruppe" man i følge visjonen skal nå. Det gies lite rom for den sannhet at noen kan komme til å bli stående i en lang tjeneste uten å se nevneverdige frukter av sitt arbeid. Misjonshistorien viser likevel at noen får en slik tjeneste, mens andre får gleden av å høste fruktene av det de sådde.
Det er ikke sant når Hybels hevder at det er visjonene som holder menigheten levende og skaper "frukt" (ML, 23). En kristen forsamling holdes levende ved forkynnelsen av ordet om syndenes forlatelse. Når denne forkynnelse mangler eller når den ikke får den plass den skal ha - da - dør en kristen forsamling om den har aldri så mange visjoner eller aktiviteter.