Ha tro til Gud og hans Ord!
Av Dag Rune Lid, josafat.no

Dette kan stå som en overskrift over storsamlingene på Kleppe Bedehus lørdag kveld under 1. mai møtene på Jæren. Bedehussalene var fullsatte med bortimot 400 tilhørere. Folket lyttet og fikk hører et ransakende budskap om åndssituasjonen, men også om at Guds ord er virkekraftig. H. E. Nissen fra Danmark hadde meldt forfall grunnet sykdom i nær familie, og Jan Bygstad fra DELK talte derfor på begge møtene. Det var Vardevakt for Bibelen som stod som arrangør.

Hovedsamlingen under 1. mai  møtene på Jæren dette året var lagt til Kleppe Bedehus lørdag kveld, og her fyltes salene av misjonsfolk fra mange steder på Jæren. Bygstad hadde i sin første time en meget grundig gjennomgang av den kristne sangen før og nå, og understeket at den sangen som nå kommer og er bærer av en annen ånd, og fører med seg en annen kristendomsforståelse.

På det andre møtet dro han forsamlingen inn det bibelske perspektivet om å skille det edle fra det uedle. Han gikk ut fra profeten Jeremia kap. 15, og han understreket hvordan Gud i fordom skilte mørke fra lyset med sitt allmaktsord og spurte forsamlingen: Har vi tro på Ordets virkekraft?  Mange av tilhørerne gav utrykk for å være sterkt grepet av budskapet som ble forkynt på møtene denne kvelden.

Skriften taler om den kristne sangen
Bygstad innledet med å understreket at når en tar opp emner rundt sang og musikk mellom Guds folk, så vekker det ofte sterke lidenskaper og temperaturen kan bli meget høy, og at en kan undre seg over hva årsaken er til dette. Han pekte på at sangen alltid har fulgt Guds folk, og at Skriften taler meget om den..

Han understreket videre at for Guds trone i himmelen  er det en tilbedelse der sangen og klangen fyller alt. Når Guds folk er samlet så skal det bare være som en gjenklang fra tronen. Det som vi møter i Jesaja 6 og i Lukas 2, og som vi også møter i Åpenbaringen 5 og 7 er den samme sang. Grunntonen i all kristen sang er at den kommer ovenfra, sa han.

- I salmens bok står det: ”Syng for Herren en ny sang ..”. Hva ligger i dett begrepet slik det anvendes i Bibelen? - Ny betyr her ikke ”moderne”, men sikter mot det som er kvalitativt annerledes. Det er annerledes fordi det kommer ovenfra, ikke nedenfra, fra Guds verden og ikke fra menneskenes verden. Ingen kunne lære den nye sangen uten de som er var gjenfødt gjennom Lammets blod. Denne sangen skapes ved Guds ånd gjennom Guds ord når evangeliet om Lammet åpenbares. Det er dette som er gir menig til begrepet ”ny sang” i bibelsk perspektiv.

- Så vet vi hvordan situasjonen er i mellom oss. Det kjempes om sangen og musikken. Det er kanskje et av våre største problem i dag at vi har en kristen generasjon som nærmest har glemt vår kristne arv. I særlig forstand er vi en generasjon som er blitt historieløse, og derfor er man så i villrede også når det gjelder sang og musikk. Derfor blir vi også ekstra sårbare fra trykket fra kulturen omkring oss, slik at Guds folk begynner å synge å spille slik verden gjør, sa han.

Musikken er ikke nøytral
Bygstad gikk videre med å stille spørsmålet om hvordan kristne generasjoner tenkt om disse ting i tidligere tider.

Han siterte fra en bok hvor forfatteren uttalte: ”Å påstå at noen musikkform er mer hellig enn andre er det rene nonsens”, og pekte på at dette er en treffende beskrivelse av en holdning som i sterk grad er blitt rådene mellom kristne i dag. Resultatet blir at man stort sett kan bruke hva som helst i det kristne arbeidet.

Tilhørerne fikk nå en grundig historisk tilbakevising av at musikk ikke er en nøytral sak, men bringer ånd og åndsmakt med seg.

- Går vi tilbake til Platon sitt verk ”Staten”, taler han om hvordan musikken har den aller største betydning for oppdragelsen av de unge. Musikken måtte skape respekt for de moralske verdier, og han advarte mot musikk som virket oppløsende.

To hunder år senere får vi en ny filosofisk retning,”sofistene”, som hevdet at musikken var etisk nøytral. Det eneste som betyr noe er hva den enkelte subjektivt opplever og føler. Det er intet nytt under solen.

Når den kristne menighet tidligere har tenkt at musikken ikke er nøytral, har en tenkt slik ut fra et mer allment kultursyn. Kulturen er bærer av ånd – ikke nødvendigvis i form av personlige åndsmakter (i betydningen onde ånder), sa Bygstad.

For den som kjenner malerkunsten, vil han kunne ”lese” maleriets budskap. Det kreves en viss erfaring, utdannelse og læring for å kunne forstå den. Slik er det også med musikken.

Bygstad understreket sterkt at musikken ikke er nøytral, slik mange hevder men bærer med seg åndsmakt, og derfor øver åndelig innflytelse i forsamlingene. Det å påstå at musikken er nøytral, er en tanke som bryter med den kristne tenking gjennom hele kirkens historie, sa han.

Prøv alt
- Bibel sier i 1. Tess. 5.21: ”Prøv alt, og hold fast på det gode.” Intet skal forkynnes uten at det utsettes for prøving. Slik er det også med sangen. Dette er også en av hovedårsakene til at vi har en sang- og salmebok. Her har våre åndelige forfedre gått gjennom og vurdert sangene.

- I dag har vi i stedet fått transparent-kulturen. Ofte og oftere ser det ut for at disse sangene kommer fra andre sammenhenger enn de lutherske. På grunn av uryddighet når det gjelder åndelig ansvar for læren, blir sangene ofte ikke utsatt for prøving. Dette er unnlatelsessynder som vi som Guds folk bør ta tak i. Gud gav menigheten lære- og hyrdeansvaret for å kunne bedømme det nye.

- Mye av det som nå trenger inn i forsamlingene våre, kommer fra ulike typer amerikansk karismatikk. Her går en ut fra en bestemt måte å synge lovsangen på. Lovsangen tillegges en veldig betydning. Det kom ut en bok for en del år siden med tittelen ”Innta høyder med lovsang” (Rachel Jeffries), sa Bygstad.

Han understreket at det som kjennetegner denne forfatterens måte å tenke på, er at lovsangen er bærer av guddommelige krefter. Der det synges slik, blir djevelen satt sjakk matt. Derfor blir lovsangen det aller viktigste – lovsangen fører til framgang og seier. Lovsangen blir et åndelig kampvåpen.

Lovsangen som nådemiddel
- Ut fra evangelisk luthersk ståsted er det Ordet, dåpen og nattverden som er nådemiddel og gjennom disse midlene er det Guds Ånd gjør den gjerning Gud har tenkt han å gjøre. Men i denne nye trenden, tar lovsang plassen som nådemiddel: Ved denne formidles Guds nærvær, beseires djevelen, vokser den kristne i kraft og frimodighet, osv.

- I disse karismatiske sammenhenger legges det liten vekt på dåp og nattverd. Ordet får mindre og mindre betyning, og lovsangen overtar som nådemiddel. Derfor blir det gjerne en lang seksjon med lovsang, og når en kommer over en viss terskel, og det ”tar av”, da først er det Gud kan arbeide. Dette er ideologien, sa Bygstad.

- Dette fenomenet er helt parallelt til det en kan være vitne til på en sekulær rockekonsert, hvor en kan danse seg inn i en transelignende tilstand som musikken kan løfte en opp i. Musikk har – dersom den brukes riktig – en kraftig suggestiv makt.

- Denne utviklingen går sammen med et annet trekk i den moderne kultur: Det er en sterkt anti-intellektuell tendens i dag. Dersom en f.eks. skal begrunne en mening, sier man at de ”føler eller opplever” det riktig. Man er ikke lenger i stand til å begrunne noe med logisk tenkning og klare følgeslutninger på grunnlag av et teologisk fundament.

- Hvordan vi synger gir uttrykk for hvilke kristendomsforståelse vi har. Sangen er alltid bærer av kristendomsforståelse. De gamle sa det slik: Slik et menneske tror, slik ber det. Og vi kan si: Slik vi tror, synger vi. Derfor har også den lutherske kirke hatt en særegen sangskatt som er preget av dette, påpekte han.

Lovsang i moll
Bygstad understreket videre at Gud sier hos profeten Jesaia: ”Så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden…..” og det kan også sies om en kristen slik det står i 2 Kor 6 ”Som sørgende, men alltid glade..”.

- En kristen er samtidig synder og rettferdig, samtidig hellig og bærer med seg mørke i sitt hjerte. Denne dobbelhet er avgjørende i evangelisk luthersk kristendomsforståelse.  Det er også grunnen til at en synger som en gjør. Vi er bedrøvet og gråtende når vi ser på oss selv, men jublende glade i Herren Jesus. Det er dette som har gitt dybden til sangskatten i den evangelisk lutherske kirke.  

- Bygstad konkluderte til slutt med at en derfor burde bruke langt mer tid på å trenge inn i denne  sangskatten, for den nye sangen som nå kommer og er bærer av en annen ånd, og fører med seg en annen kristendomsforståelse.