Per Arne Dahl og kristen familieetikk
Av Ole Andreas Meling, Nærbø

Eivind Gjerde's bok "Kristen familieetikk" har blitt kraftig angrepet i Vårt Land. Redaktøren i Dagen skal ha ros for sin omtale av denne saken, og jeg mener at hans kritikk treffer blink når han mener at det er et angrep på bibelsynet i boka. Jeg vil komme med noen kommentarer for å få fram en del farlig tankegods som kommer fram i kritikken.

Det første gjelder situasjonsetikken. Det er den som råder grunnen hos de fleste i dag. Per Arne Dahls kommentar til boka tenderer tydelig til det. Situasjons-etikken har ingen overordnet autoritet, men etikken endrer seg ved erfaringer og møte med mennesker. Hva som føles riktig i situasjonen bli riktig, og den innebærer en overmodig holdning til sin egen bedømmelsesevne av god etikk. Bibelsk etikk blir til ved utleggelse av Bibelen. Eivind Gjerdes bok er gjennomsyret av det siste. Forskningsresultater om homofil livsstil kan diskuteres, men de som siterer den skal ikke skjellest ut. Bibelens ord kan ikke diskuteres. Da må en ved andre bibelord vise at forståelsen er feil. Det gjør ikke Dahl.

Dahl skriver: "Kvalitetssikring av en kristen etikkbok handler ikke bare om en bokstavtro bibeltroskap, men om å vise ærefrykt for livet." I situasjonsetikk settes det siste fort opp i mot det første. Tiden stiller alltid spørsmål med Guds tanker om etikk slik den står nedskrevet i Bibelen. I møte med mennesker i sjelesorg, prøves vår tro. I lengden vil det alltid vise at det var god etikk, laget av en som er visere enn oss.

Det andre er forholdet til verden. Bibelen bruker de sterkeste ord for å vise forskjellen på Guds barn og verden. Det er lys og mørke, levende og døde. Svært mye av bibelens formaninger er gitt for å verne de troende mot å smittes av verden. Pietismen skjønte dette. Moderne etikk skjønner det ikke. Gjerde argumenterer utfra Bibelen at verden er en fare for troende og advarer kristne mot å gifte seg med vantro. Dahl skriver mot dette: "I bibelsk kristendomssyn går ikke grensen mellom ondt og godt mellom kristne og verden, men gjennom alle som lever i verden." Her visker Dahl ut forskjellen mellom de kristne og verden, og faren fra å bli overvunnet av verden avblåses. I all luthersk kristendom finner vi en dobbelt frykt. "Redd jeg er for verden, redd jeg er for meg."

Det tredje er å blande lov og evangelium. Det blir loviskhet. Evangeliet brukes da til å gjøre lovens tale mildere. Dahl har et typisk eksempel. Han skriver: "I boken er det en idyllisk og slitsom vektlegging av «den gode hustru»". Han hevder at beskrivelsen er nakkebrekkende. Men det er ikke den "typiske" hustru Gjerde beskriver i boka, men den fullkomne hustru etter Guds lov. Etter Guds lov brekker vi alle nakken! Og slik er kristen etikk etter Bibelens ord. Vi må ikke forandre etikken fordi vi ikke klarer å leve etter den. Den er "over evne", som Bjørnson skriver. Jo visst har Bibelen en vidunderlig hjelp til de som brekker nakken, derfor skal vi med frimodighet beskrive en mann og hustru etter Guds lov. Med en fri samvittighet, for Jesu skyld, skal vi som Paulus jage etter fullkommenhet (Fil 3,12).