FORKYNN MED ORD!

Sakset fra Dagen 8.11.03, Ove Sandvik, Tromsø

Utsagnet “Forkynn evangeliet hver dag, om nødvendig med ord”(Dagen 31.10) ser ut til å ha stor tilslutning. Utsagnet setter ord på det som jeg ser som den virkelige nøden i kristenfolket, nemlig mangelen på tro på det forkynte Guds Ord. Og ikke minst på den forskyvning av sentrum i forkynnelsen som vi ser i dag. Takk til Dagen for betimelig presisering av utsagnet på lederplass 1.november.

Vår tids store tro på virkemidler i stede for nådemidlet, Guds Ord, gir grunn til bekymring. Men min uro er langt sterkere når det gjelder forkynnelsens innhold. Dagens leder sier det bibelsk og klart: “Bibelen gjer det utvetydig klart at trua kjem ved forkynninga av Kristi ord. Det er bodskapen om den korsfesta og oppstandne Jesus Kristus som skaper levende tru.” Kommer vi bort fra at sentrum i forkynnelsen er “lov og evangelium“, “synd og nåde“, “Guds vrede og Guds kjærlighet“, da havner vi på en avvei og står i fare for å lulle folk i søvn i stede for at Ordet får virke omvendelse og tro. La oss våke over vår Luthersk-Rosenianske arv.

Det er i dag en sterk søken etter suksess i mange kristne forsamlinger. Det å bli mange ser ut til å  oppfattes som tegn på sann åndelig vekst. Derfor er trafikken stor til menigheter med suksess.  Innen den karismatiske bevegelse  var det Vinyard og senere Toronto. I bedehussammenheng er for tiden  Willow Creek den store suksess menighet. Ledere reiser i store flokker for å lære hvordan menigheter skal bygges. Det er til og med startet en egen organisasjon som skal spre denne inspirasjonen til de trauste lutherske organisasjoner. Strategien er den samme som Oase i sin tid nyttet. Spre “velsignelsen” inn i de eksisterende menigheter. Hva ble resultatet: Splittelser. Hva blir resultatet av Willow Creek: Splittelser!

Et samlet lærerkollegiet ved Bibelskolen i Hillerød, med tidligere rektor Hans Erik Nissen i spissen skriver i en vurdering av Willow Creek bl.a. følgende: “Willow Creek er en af de etterhånden mange bevegelser fra USA, der i en periode opptager manges sind og tanker, men også de har kun deres tid. Den vil avløses af andre, men åpner vi os for dens indflydelse, vil den efterlade os med andre grundsandheder til frelse end dem, som det er vor lykke og rikdom at eje i dag”

Sendebreva i Åp 2-3 har mye å si oss inn i vår tid. Menigheten i Laodikea ville i dag blitt betegnet som en suksess menighet. De var rike, hadde overflod og manglet ingen ting. De hadde nok mye å lære bort til andre om sin suksess. Pastoren i menigheten ville antagelig reist verden rundt å inspirert til å følge etter i hans spor,. Til Guds ære, selvsagt.

Menigheten i Smyrna ville ganske sikkert ikke bli sett på som en menighet til etterfølgelse. Trengsel og fattigdom er ikke noe å trakte etter. Bakstreversk og gammeldags ville kanskje attesten blitt.

Hva er Guds dom? Laodikea: Du er ussel, ynkelig, fattig blind og naken. Du er lunken og jeg vil utspy deg fra min  munn om du ikke omvender deg. Smyrna: Du er rik! Guds rikdom er for de fattige i ånden. “Den som knust av dommen, lykkelig er kommen løs av lovens bann..”

Dette er en nød først og fremst for meg selv som forkynner. At mitt hjerte må få være på tollerplassen(Luk 18,13), som lever i syndenes tilgivelse og har nok i Jesu nåde.

Evangeliet, det forkynte Guds Ord, er nådemiddel. La oss besinne oss på å forkynne Ordet rent og klart, med myndighet, varme og ydmykhet. La oss vokte oss for å komme bort fra Ordet om korset som forkynnelsens sentrum, og for alt som vil fortrenge forkynnelsens plass i våre forsamlinger.