Gråt mitt elskede land!

Av Olav Bergene Holm, Dagen, 30.04.01

 Ovenstående var tittelen på en bok som kom ut for vel 50 år siden. Tar jeg for meg siste ukes aviser så er det grunnlag for å skrive en ny bok med samme tittel. Men denne gang ikke om apartheidpolitikken i Sør-Afrika, men om verdsliggjøringen i kristen-Norge.

 I Vårt Land for 26. mars har David Åleskjær en avsluttende artikkel hvor han anbefaler vin brukt også i kristen sammen­heng. Begrunnelsen for denne uhyrlighet skal være at i hans vennekrets kommer alkohol­misbrukerne fra miljøer der alkohol har vært betraktet som synd. Verdens største helsepro­blem og en svøpe i mange hjem, også kristne hjem, bør omtales med større ydmykhet. Men både VL og trosbevegelsen gir ham rikelig spalteplass, for det­te passer dem begge!

Nei, kampen mot alkohol­misbruket og alkoholismen vinnes med ett middel: Det tota­le avhold hos meg og deg!

Et lyspunkt på kristenfron­ten var det vedtak som Sta­vanger krets av NLM gjorde om bruk,  eller rettere sagt ikke bruk, av dans og drama som virkemidler i kristen sammen­heng.

 I min enfoldighet tenkte jeg at den nye hovedstyreforman­nen og den nye generalsekretæ­ren ville nytte anledningen til å henge seg på og markere en avstandstagen fra slike verdsli­ge virkemidler for hele NLM. Men i Dagen for 27. mars blå­ses der full retrett. Hovedsty­rets formann, Vegard Svend­sen, beklager at kretsstyret i Rogaland "drar for rette stre­ker" og den nye generalsekre­tæren, nåværende rektor på Fjellhaug, Ola Tulluan, sier at kretsstyret «burde vise litt mer fleksibilitet». For, i følge Tullu­an, drama er vel kjent og brukt på Fjellhaug uten at dette fører til konflikter.  Hvorvidt Dagens arkivfoto for 27. mars er hentet fra Fjell­haug eller Det Norske Teater vet jeg ikke. Men er det slik de nye emissærene og misjonære­ne vil to seg framover?

 Men Svendsen og Tulluan har støtte i brede kretser, for i VL for 27. mars skriver student Andersen på Normisjonens Bibelskole i Oslo et engasjert forsvar for bruk av dans og dra­ma. Han konkluderer slik. «Å bruke de gudgitte evner vi har fått (til å danse og dramatisere - min anm.), er ikke bare en mulighet , men en nødvendig­het for å vinne dagens mennes­ker for Kristus».

 I en parentes vil jeg bemerke at Normisjons åpningsfest i Oslo konserthus ble avsluttet med dans! I tidligere tider da Santal- og Indremisjonen var en åndskraft i det norske sam­funn begynte og sluttet stormø­tene med felles bønn på kne.

 Videre leser jeg i VL for 26. mars at bysekretær i NLM, Gunnar Elstad, skriver et for­svarsskrift for bruk av drama i forkynnelsen. Ved slik bruk av kan Skriften brukes til å forsvare hva som helst.

 Og i VL for 29. mars skriver MF-student Eikrem: «Evangeliet frarøves ikke sin kraft ved bruk av drama i forkynnelsen. Det får heller en enda mer helhetlig kristen eksistensiell sprengkraft, da det omfatter hele mennesket med hele sin fylde . ... Uttalelsen fra Stavanger NLM gjør meg stor, stor, stor sorg!» Noe av samme argumentasjon som Eikrem her bruker, ble brukt for å stille ut pornografiske bilder i en kirke for en tid tilbake.

 Rolf Kjøde, rektor på bibelskolen på Hald, rettet i en artikkel i Dagen for 31. mars kritikk av tidligere tiders lederskap i DVl og konkluderte slik: «l tilbeding av og vitneteneste for Han må ingenting vera uprøvd: Heller ikke dans og drama».

Nå må alkohol inn i kristen sammenhenger, mener David Aleskjær. Homofili og samboerskap er ingen hindring for tjeneste i kirken, sier norske biskoper.

 Skilte og gjengifte personer aksepteres som medarbeidere av DNK og de fleste organisasjonene.

 «Bedehusterskelen» må senkes. Avstanden til verden må ikke gjøres større enn nødvendig.

 Film og teater hører allerede med til kristen ungdomskultur. Dans og drama må derfor inn på våre skoler og i våre bedehus. For som Gunnar Elstad sier: « Drama er ofte bevisst forkynnelse - meget bevisst . ...Det er faktisk lett å finne eksempler på forkynnelse som ikke fungerer».

 Nei, forkynnelsen om synd og nåde har aldri «fungert». Den har aldri behaget det ugjenfødte mennesket. Ordet om korset er og blir en dårskap for mennesket. Men der det forkynnes, der rammer det. Og ned gjennom tidene har det rammet millioner av mennesker i samvittigheten, slik at alt annet har blitt satt til side i søken etter en nådig Gud.