Alt er ferdig!
– Som ungdom slet  jeg mye med å få bukt med synden i mitt hjerte, før jeg kunne tro at evangeliet gjaldt meg. Jeg tenkte jeg måtte gjøre meg «ferdig» først, så jeg kunne bli verdig til nåden. Da talte Herren til meg i ordet og sa: «Alt er ferdig!»

Det er Sigbjørn Agnalt(50) som sier dette. Nå i januar begynte han som lærer ved Bibelskolen på Fossnes, og han understreker at han trives veldig godt. – Det gir meg veldig mye å få arbeide med Guds ord, sier han. Det er fagene Johannes-evangeliet og Sjelesorg han underviser i.

Noe vekkende med seg
– Far var formann i misjonsforeningen hjemme, og det gjorde at forkynnerne ofte bodde hjemme hos oss. Jeg husker spesielt samtalene rundt kveldsbordet etter møtet. Det kunne være dype åndelige samtaler, og som barn gav det meg mye å lytte til disse.

– Forkynnerne bar med seg noe av det vekkende og ransakende, og de stilte oss spørsmålet: – Hvordan har du det med Gud? De forkynte loven med fokus på syndserkjennelse og omvendelse, men også evangeliet til trøst og rettferdighet i Kristus, sier Sigbjørn Agnalt.

– Jeg husker spesielt ett møte hvor det hadde vært ransakende forkynnelse, og en eldre troende reiste seg og siterte sangen:

«O min Frelser så kjær, / hvor elendig jeg er / med et hjerte fordervet av synd! / Ifra hode til fot, / hjertets innerste rot / kun en eneste masse av synd.»

– Forkynnelsen som vi hadde sittet og lyttet til, hadde skapt en dyp erkjennelse av at slik var han, men samtidig vitnet han om gleden og frelsen i Kristus, som Per Nordsletten vitner om i slutten av denne sangen:

«O min frelser så kjær, / Kan du slik som jeg er / Ta imot meg og feste til brud?/ Og kan du ha meg kjær / Selv så heslig jeg er, Da er du en forunderlig Gud. »

– Jeg husker at dette vitnesbyrdet gjorde et dypt inntrykk på meg. Dette er den vekkelse som alltid må være i en kristen, stilner vekkelsen dør det åndelige livet. Denne erkjennelse er noe som har fulgt meg senere i livet, sier Agnalt.

Sorger og glede
Da han var 20 år fikk han kall til å reise som forkynner i Misjonssambandet. – I den første tiden reiste jeg samme med andre forkynnere, og spesielt var jeg mye sammen med en eldre forkynner ved navn Olav Bekkhus. Han betydde mye for meg, og det å reise med ham var som en bibelskole for meg, sier han.

Han reiste fire år som forkynner, før han overtok farsgarden hjemme i Skiptvet og ble bonde på heltid. I 1981 ble han gift med Irene, og de fikk til sammen 6 barn, men lille Ragnar døde bare 5 måneder gammel. Han var født 3 måneder for tidlig.

–  Da vi satt sammen om kveldene denne tiden etter at Ragnar var født, leste Irene og jeg fra Salmenes bok. Vi fikk på forunderlig vis oppleve at Guds ord talte trøst til våre hjerter, og vi fikk  hjelp i den vanskelige tiden. Gud bar oss ved sitt ord.  Etter 5 måneder tok Gud Ragnar hjem til himmelen.

– Men det underlige skjedde, at vi noe senere fikk sønnen Svein. Han ble født enda mer for tidlig, over 4 måneder. Ingen trodde at det var noe håp for han. Svein veide i underkant av 500 gram, og var så liten at jeg kunne tre gifteringen min inn på armen hans, men ved Guds under ble han bevart igjennom alle farer og fikk vokse opp. Da fikk vi se inn i Guds forunderlige råd, han gjør oss ikke sterke, men han er vår styrke. I det har vi nok.

Fra 1996 opplevde Sigbjørn en svært tung tid med mani/depresjon som varte i hele 5 år. – Det var en tid med mye lidelse, og jeg lærte betydningen av ordene fra en gammel bønn - å lide Guds vilje.

– I slike perioder opplever en hvor liten og svak en er, og at en har intet å hjelpe seg selv med i nøden. Jeg ble en som fikk leve på barmhjertighet, fra Gud og medmennesker. Da først forsto jeg  hvor viktig det er å eie barmhjertighet. Vi blir så lett harde og ubarmhjertige i vår streben etter å eie den rette kristendom, den rette tro, den rette lære og de rette meninger. Men slik var ikke Jesus.

Fra ku og kalv til kateter
Han er fortsatt bonde, men har nå også en halv stilling ved bibelskolen. En får lyst til å spørre hva som får en garvet bonde til å flytte «inn» og bak kateteret? – Det er nok gleden ved å få arbeide med Guds ord - men også nøden, sier han med overbevisning. – Den som ser nøden, ikke bare hos andre, men enda mer hos seg selv, og som har funnet botemiddelet, har også fått et kall.

– I Ordet finner jeg selv trøst og hjelp, og det ønsker jeg å få dele med andre. Som ungdom slet  jeg mye med å få bukt med synden i mitt hjerte, før jeg kunne tro at evangeliet gjaldt meg. Jeg tenkte jeg måtte gjøre meg «ferdig» først, så jeg kunne bli verdig nåden. Da talte Herren til meg i Ordet og sa: «Alt er ferdig!» (Mat 22:4)

– Det Ordet løste meg. Jeg hadde hele veien strevd med å bli ferdig. Nå fikk jeg høre at jeg kunne komme og ta imot det Herren hadde gjort ferdig - og Herren gir alt. Gang på  gang har jeg fått komme tilbake til dette ordet - alt er ferdig. Frelsen er ferdig, og det er intet vi skal gjøre. Vi skal få ta imot alt av nåde, sier han med ettertrykk.

Fokus i forkynnelsen
– I forkynnelsen mener jeg det er viktig å få fram hele bredden i Guds ord. Guds ord er rikt og stort, og gir oss alt som vi trenger for et liv med vår Frelser i denne verden - slik at vi kan nå fram til det evige liv. Derfor skriver Paulus til Timoteus, med tanke på det han hadde fått overgitt av Paulus: «Jeg vitner for Kristus Jesus og de utvalgte engler: Ta vare på dette uten fordom og uten å handle partisk. » Uten fordom, betyr at vi skal være åpne og mottaglige for alt Guds ord.

– Når vi skal på talerstolen så tenker vi at det er viktig å ta fram det sentrale, og det er rett , men samtidig må vi bruke hele Bibelen i forkynnelsen og ta fram ulike sider fra Guds ord. Dette gjelder også på en bibelskole. Det er viktig at elevene kan lære å bedømme det som de møter i tiden - hva som er godt og dårlig i kulturen, litteraturen, sang, musikken osv. slik at de unge kan oppøves til å vurdere det de møter ut fra Guds ord, sier han.

I denne sammenheng nevner Agnalt en god ting som er viktig å ta frem når han skal formidle bibelske tanker til de unge. Det er det som Bibelen sier i 1 Tess 4:4-5: «Hver av dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud.»

– Dette bryter helt med tankene i tiden og det de unge møter i verden. Derfor er det viktig å ta dette fram i forkynnelsen. De unge må få Bibelsk veiledning, slik at Herren kan få lede dem også på dette området i livet. Guds ord taler om en mye bedre vei, enn det vi i dag får høre fra mange hold, ved at vi skal vinne vår ektefelle i hellighet og ære og ikke la lidenskap og begjær styre dette Det gir et godt utgangspunkt for sann livslykke, avslutter bonden og bibelskolelæreren.

Av Dag Rune Lid