|
Han understreker videre at også han har opplevd at den nye lovsangen er preget av en annen ånd slik Bygstad hevdet, og peker på at den moderne lovsangen ikke er selvransakende for tilhørerne. Han vil også sterkt advare mot suggerende virkemidler som fører tilhørerne bort fra Guds levende ord. - I dag sier man at man vil være konservativ i teologi, men moderne i ytringsformer. Det høres fint ut, men det er et bedrag! Man kan bare se på utviklingen de siste 20-30 årene så bekreftes dette. Tidsånden tillater ikke at man blir der. Tidsånden vil herske i hjertene med åpenlys konflikt med Guds ord. - De som på 70-tallet gikk inn for moderne ytringsformer, gikk senere inn for kvinnelige prester, og hevder i dag at homofilt samliv ikke er synd. Dersom en første bryter med Guds ord, blir det tidsånden som styrer kursen. - Jeg vil som Jan Bygstad konkluderte med, oppmuntre Guds folk til å holde fast på Guds Ordet i det kristne arbeidet, avslutter Dahl.
- Bygstad satte den kristne sangen inn i et fint historisk perspektiv og viste at man har hatt det samme synet like fra oldtiden, og at dette synet ble fornyet ved reformasjonen. At det bare var de siste 50-100 årene musikken er blitt oppfattet som nøytral, var også klargjørende. - Det var også urovekkende å høre at den moderne lovsangen blir gjort til et nådemiddel, som skal skremme bort den onde, og at den ytterliggående karismatiske ekstasen gjør seg så sterkt gjeldende. Da vi var i Etiopia for noen år siden, traff vi en forstander som kunne fortelle om at den ytterliggående karismatikken som han hadde møtt noen steder i Etiopia, bare var et lite stykke fra hedenskapet som han tidligere var frelst fra. Da brukte de dans til sang og tromming for å komme i ekstase og kontakt med den onde, sier Johannes. - Det som ble tatt fram i den siste timen var trosstyrkende, spesielt med tanke på at Guds Ords virkekraft. Ordet har spireevne i seg selv. Vi er ofte så utoldmodige og vil ha rask vokster, i stedet for å bie på Herren. - Bygstad var innpå at Guds rike hadde sin største vekkelse- og utbredelsestid i de 200-300 første årene etter Kristi fødsel. Det var talende at da var møtene bare lagt opp for de kristne, og de andre som kom til møtene opplevde da kontrasten. Men Gud virket ved sin Ånd gjennom Ordet slik at sjelene fikk møte Gud, og tilhørerne ble sjelevinnere til vekkelse for sine medmennesker. Viktigheten av å samles om Ordet er nok ofte nedvurdert i dag, sier Kristine. – Det som er virket av Ordet vil bli stående og gi varig frukt, mens det som bygges med andre virkemiddel vil bli som høy og halm i dommen. Derfor gjelder det å bruke Guds Ord i det kristne arbeider, oppfordrer de to til slutt. Alle opplevde 1. mai samlingen vekkende og nødvendig, og at temaene som var satt opp var svært aktuelle for Guds folk.
|