- Et gudgitt kall å starte kristne grunnskoler!

Det er Olav Aarsland, som sier dette i samtale med Dagen. Han er styreformann i Stiftelsen Jærtun, som driver Jærtun Lutherske Friskole. Høsten 2001 startet de opp med elleve elever, og til høsten regner de med å være over 60. Planene er allerede klare for videre utvidelse med tanke på å få flere klasserom og en ny gymsal i det store industribygget på Bryne.

Kall og visjoner
Til daglig arbeider Olav Aarsland som revisor i det internasjonale revisorfirmaet PricewaterhouseCoopers DA på Forus i Stavanger, og pendler til hjemmet på Kverneland der kona Irene og de 5 barna bor.

På fritiden er det kallet og visjonen om å bygge kristne friskoler han er mest opptatt av. Det skulle vel heller ikke være noen dårlig kombinasjon å ha innsikt i den økonomiske virkelighet for den som investerer millioner for å nå barna med Guds ord.

Aarsland brenner for den kristne friskolen og foreldrekallet. – Norge må få mange kristne grunnskoler! Vi skal lære barna alt det faglige, men kallet er å få nå de med Guds ord! Det er nok av ugras som blir sådd i barnesjelene i dag.

- Grunnskolen i Norge blir mer og mer avkristnet, og dermed øker også  avstand til det kristne foreldrekallet. Det blir derfor mer og mer nødvendig i tiden fremover å etablere kristne friskoler over hele landet. Jeg tror at dette er noe av det viktigste misjonsarbeidet vi kan være med på i dag, for å så ut Guds ord i vårt folk, sier Aarsland.

KRL-faget relativistisk
- Grunnlaget for skolen er foreldrekallet. Hjemmet og skolen skal stå på samme kristne basis. I den offentlige skolen samsvarer ikke dette kallet i dag. Der er det ofte relativismen som rår grunnen og spesielt gjelder dette i KRL faget, understreker han.

- Vi ønsker å ha en himmel over alle fag. Det er kristendomsfaget som er det viktigste, men de andre fagene skal også være preget av at det er en kristen skole. Som skole ønsker vi å stå på Guds ufeilbarlige ord, og på evangelisk luthersk grunn.

- Når grunnskolen i Norge blir mer og mer avkristnet, blir også avstanden større til det gudgitte foreldrekallet. Lærebøkene fastslår at menneske er dyr, og det foregår en avkristning som vi ofte ikke ser. Derfor blir det også mer og mer nødvendig å etablere kristne friskoler, påpeker Aarsland.

Store interesse for skolen
Skolen rekrutterer elever fra Jærkommunene Klepp, Time og Hå. Det første året var det bare  11 elever, men siden har det gått raskt oppover, og i dag er det stor interesse for denne kristne grunnskolen midt på Jæren.  Neste skoleår vil skolen dekke til og med 7. klasse. Skolen vil utvide med et klassetrinn i året, til den er ferdig utbygd til alle 10 klassetrinn.

Til høsten økes elevtallet fra 43 elever til ca. 60 elever. Dermed er de eksisterende klasserommene sprengt, og arbeidet er allerede i gang for  å bygge flere klasserom og gymgarderober i de store industrihallene.

- Skolebygg er kun ytre rammer. Det er lærerne i møte med den enkelte elev i skolehverdagen, som avgjør om skolens formål blir realisert. Derfor er lærerne viktigere enn skolebygg, understreker Aarsland.

Løft fram det kristne lærerkallet
- Etter hvert som skolen utvider, trenger skolen også flere lærere. Å få lærere som kan stå sammen med skolens kristne formål og bibeltro grunnlag er et stort bønneemne, samtidig som vi er takknemlige til Gud for rektor og de lærere vi har fått. Det kristne lærerkallet er noe som må løftes frem på nytt i dag, sier han.

Aarsland ser på personene i styret, sammen med personalet, som de viktigste faktorene for at skolen skal få virkeliggjøre sitt formål som kristen grunnskole og stå fast på sitt grunnlag.

- Å få være en hjelp i foreldreoppdraget for stadig flere er stort. Vi dimensjonerer skolebygget slik at når skolen er ferdig utbygd kan huse ca 105 elever, som er det skolen er godkjent for, sier han.

Han tror ikke det er noe problem å fylle skolen med elever, når de bare får plass nok. - Når elevene opplever en positiv utvikling, gir det fornøyde foreldre og dermed grunnlaget for ny rekruttering, understreker Aarsland.

Et gudgitt kall å drive kristen grunnskole
Siste torsdagen i hver måned har skolen ansvar for «Friskoletimen« på Jæren Misjonsradio. Dette er et program som har fokus på det som går under temaet friskoler, og det gir også glimt fra andre friskoler i området. På denne måten prøver de også å spre den kristne friskoletanken ut i folket.

Det er eiendomsselskapet Jæren Opplæringssenter DA (delt ansvar) som eier skolebygningene. Dette selskapet eies av 35 misjonsvenner, som har syn for viktigheten av nå barna med Guds ord. Dette selskapet leier igjen ut lokaler til skolen, samt andre leietakere. Aarsland opplever at dette er en svært grei organisering for alle parter.

- Uten eierne i eiendomsselskapet hadde det vært svært vanskelig for en uavhengig liten enhet som Jærtun å realisere et slikt eiendomsprosjekt, sier Aarsland.

Han kjenner på kallet til å drive kristen grunnskole, og det ser ut for at den visjonære jærbuen ikke mangler pågangsmot selv om utfordringene kan virke store. De mange industribedriftene på Jæren bærer preg av at det er andre jærbuer som også tidligere hadde visjoner, og som har klart å gjennomføre de mål de satte seg.

- Det har vært en formidabel dugnadsinnsats under utbyggingen av skolen fra friskole-venner på Jæren. Vanligvis er det dugnad hver lørdag, og i perioder også i ukene. De som er med på dugnaden er personer som ser behovet og nødvendigheten av å bygge kristne grunnskoler, understreker Olav Aarsland.

300.000 for en underskrift
Industribygget fikk de kjøpt av den kjente industrilederen Ingebrigt Aarbakke som flyttet sin virksomhet. Nå bygges de store industrihallene om og blir til en topp moderne skole med alle fasiliteter.

Eiendomsselskapet kjøpte bygget for tolv millioner kroner, og en regner med at det går med noen millioner til før skolen er ferdig utbygd. - Vi måtte betale 300.000 kroner i dokumentavgift for å få en underskrift av staten. Denne avgiften sier litt om det norske byråkratiet, avslutter han.

Av Dag Rune Lid