Sakset fra Dagen 5. september 1995

Guds folk må leve i vekkinga!

Møteserie i Norheimsund i Hardanger.

 Erik Trans talar for tida på møteserie i Norheimsund i Hardanger. Han er født og oppvaksen heilt sør i Danmark nær grensa til Tyskland, men bur  no saman med familien  i Herning på Gylland. Til vanleg er han forkynnar i Luthersk Misjonsforrening i Danmark, men han har vore mange gonger  i Norge tidlegare for å forkynne Guds Ord.

 Me har tatt ein prat med denne danske forkynnaren om åndssituasjonen generelt, om forkynninga og korleis stoda er mellom Guds folk. Situasjonen skulle ikkje vere så ulik i Danmark og Noreg.

 Kva treng me?
- Det me treng i dag er ei klar synd og nåde forkynning, så eg blir avslørt, så eg blir fortapt - slik at ein blir sett fast. Eg opplever at denne forkynninga er svak i dag. Me opplever så ofte at lova blir forkynt til forbetring i staden for til død. Då blir det heller ikkje behov for evangeliet til forløysing. Eg trur dette er ein stor fare for forkynninga i dag.

- Skal me få bibelsk vekking så må lova og evangeliet få nå til hjarte og samvit. For min eigen del synest eg det er godt når eg får sitje og lytte til forkynning som avslører til marg og bein. Det er Guds godheit mot oss det, slik at eg ikkje skal gli bort frå nådehungeren. Dersom ikkje Gud stadig når meg på denne måten så blir min kristendom teoretisk. Eg trur nettopp at slik teoretisk kristendom er årsaka til det me opplever i dag, dvs. svak forkynning av lov og evangelium.

- Det er også heilt naudsynt at den som forkynner Ordet for andre lar det nå til sitt eige hjarte til dom og frimod. Eg som forkynnar må sjølv leve i denne spenninga mellom lov og evangelium, i ei stadig vekking av Guds Ord, for at eg skal kunne forkynne til andre.

- Me treng ei bibelsk vekking meir enn noko anna i dag, og i første omgang mellom Guds folk. Det treng me for vårt eige åndelege liv, elles har me ingenting å bringe vidare verken til det danske eller til det norske folk. Skal me ha noko å bringa må Guds folk leve i denne stadige vekkinga. Når ein opplever vekkingar der Gud grip inn, då blir det også naud for dei ufrelste. Denne nauda blir berre skapt når ein lever nær Jesus, seier Trans.

Må leve i vekkinga
Under alt det han tek fram, kjenner ein denne vekkingstonen -  ei naud for at sjelene må få kome gjennom til liv i Gud, og at dei som lever i sjølvbedrag må bli vekte opp mens det enno er nådetid.

- Ein kristen må leve i ei stadig vekking der Gud får lov å gjere synda syndig for meg, og nåden dyrebar for hjarta. Det vil praktisk seie at Guds lov gjennom Ordet i konkrete forhold lar meg kome til kort både i familieliv, mellom  vener og arbeidskollegaer osv. slik at det også får drive meg inn til Kristus. På denne måten blir eg fornya i mitt forhold til Herren.

- Når Gud får lov å "lyse" inn i mitt liv, då får ikkje synda i mitt liv vere uoppgjort. Det fører til dagleg omvending, anger og oppgjer. Det er naudsynt fordi eg har eit syndig kjøt som helst vil føre meg bort frå Herren. Det må ein inngripen til når synda får rom hjå ein kristen. Synda er som ein kreftsvuls som må opererast bort, ellers fører det til død. I det daglege liv fører det til at ein må snakke ut med kona, ein må gjere opp om det skulle vere noko uoppgjort med vener, ting som eg ikkje burde ha sagt osv. Det må inn under blodets reinsing. Blir det ikkje oppgjer så fører det til åndeleg død.

- Det er diverre mykje av dette i kristne samanhengar i dag. Me blir så påverka av tidsånda. Dersom eg vurderer meg i forhold til denne eller hin, så er det ikkje så gale med mine synder. Eg  kan få trøyst, ved at andre til og med gjere det "dårlegare" enn meg  - men det hjelper ikkje når ein har med Gud å gjere. Difor treng eg å la mitt hjarte og mitt liv reinsast av Herren - elles vil eg måtte stå til ansvar for det på domdag. Også dette må inn under blodets reinsing, understerkar han.

Mot avslutninga på nådetida
- Mange ting peikar på at me går mot avslutning av nådetida som Gud har gjeve oss. Me kan berre tenkje på korleis all denne bibelkritikken får herje, og korleis fråfallet breier seg mellom Guds folk. Dette fråfallet skjer nettopp fordi lov og nåde forkynninga ikkje når inn, men at tidsånda gjer det.

- Menneska er så rastlause i dag, og Guds Ord får ikkje trengje inn. Mange har ein hektisk jobb, og dette livet fører til overflatisk forhold til alt. Det er også ein konsekvens av velferdssamfunnet. Alt blir så raskt omskifta og utskifta, og dette ser me også i familielivet. Det er vonde åndsmakter som står bak denne åndssituasjonen. Det ser så tilforlateleg ut med den utvikling vi har i dag, men den fører bort frå Gud.

- Me lever også i ei åndsfattig tid, og det blir konkretisert ved at Guds Ånd og Guds Ord får så lite tak i Guds folk. Den situasjonen me opplever i vårt folk både i Danmark og Noreg burde føre til at Guds folk i sanning gjer bot, og bekjenner sine synder og at me får ei innviing til Herren - ja Guds folk burde samlast i påtrengengjande bøn for Guds ansikt. Men det er diverre svært vanskeleg å samle Guds folk til bønemøter i dag. Måtte nauda få drive oss på kne for den heilage Gud, seier han.

Vekkingstidene ikkje forbi
- Vekkinga si tid er enno ikkje forbi, men i dag opplever eg at det tar lenger tid før Guds Ord når inn til hjarto. Me har opplevd mange stader i Danmark at Guds Ord har fått trengje inn i den kristne forsamlinga, og så har vekkinga byrja der mellom dei som bekjenner Jesu namn.

- Den som les sin Bibel, ser mange døme på det fråfallet me møter i dag. Til dømes i domartida og under profeten Jeremia. Hjå Jeremia står det: "Profetane seier fram lygn, og prestane styrer etter råda deira, og folket mitt vil gjerne ha det slik. Men kva vil det gjere når enden på dette kjem?"(Jeremia 5.31) I denne situasjonen er det meir viktig enn nokon gang at Guds lov blir forkynt i all si skarpheit, og evangeliet i all sin varme og rikdom. Det vil frigjere, og føre til at Guds folk vågar å leve annleis, som ein utskilt folk.

- Lova må forkynnast så klart at ho ikkje let att noko håp for mennesket, og evangeliet så fritt at det løyser kvar den som er bunden. I vekkingstider har eg sjølv fått oppleve at det er denne forkynninga som skaper nytt liv av døde. Mykje av forkynninga i dag tilbyr liv utan død, og så fortset menneska som før utan at dei er blitt fødde på ny. Då blir det berre ei viljesak og ei tilskunding til deira relegiøse liv - nye lappar på gamle klede, men det blir ikkje nytt liv som held i dommen.

- Eg vil seie som vår rektor H. E. Nissen seier det: "Alt for mange er blinde for at selvforbedringenes vei ingen ende har, før den har ført et menneske i helvedets evige avgrunn."  Derfor treng me be om vekking, og at me kan få ei samvitsvekking mellom Guds folk, avsluttar han.

Av Dag Rune Lid