Retten til å drepe jenter

De dø­de­ligs­te or­de­ne i ver­den i dag er disse fire: «Det er en jente». FN es­ti­me­rer at så mange som 200 mil­lio­ner jen­ter mang­ler i ver­den i dag. Hvert år blir flere jen­ter i India og Kina ut­satt for kjønns­be­tin­get abort enn det sam­le­de an­tal­let jen­ter som blir født i USA hvert år. Vi snak­ker med andre ord om et gi­gan­tisk «blank gen­der­ci­de» – det vil si en sys­te­ma­tisk ut­ryd­del­se av jen­ter. Jeg hørte ingen nors­ke fe­mi­nis­ter som ropte ut om gen­der­ci­de på kvinne­da­gen i år, og jeg har ikke hørt dem rope etter­på hel­ler.

 Hvor er kvin­ne­ne som står opp for alle jen­ters rett til å leve?

I ste­det mar­sje­rer altså fe­mi­nis­ter i Nor­ges gater og de­fi­ne­rer det å ta livet av jen­ter (og gut­ter) før fød­se­len som «kvinne­fri­gjø­ring» og «en rett alle kvin­ner skal ha». For et ufat­te­lig svik mot ekte fe­mi­nis­tis­ke ver­di­er! Ekte fe­mi­nis­ter skal for­sva­re alle jen­ters og kvin­ners rett til å leve, enten vi har ruk­ket å komme oss ut av magen eller ikke.

De fles­te er klar over at Kina og India har et una­tur­lig høyt an­tall gut­ter og et alt for lavt an­tall fødte jen­ter. Imid­ler­tid er det få abort­fe­mi­nis­ter som ser ut til å an­er­kjen­ne hvor al­vor­lig pro­ble­met er, eller at pro­ble­met er øken­de. 

I Kina var ba­lan­sen mel­lom kjøn­ne­ne 108 fødte gut­ter mot 100 fødte jen­ter på slut­ten av 80-tal­let. På be­gyn­nel­sen av 2000-tal­let hadde uba­lan­sen økt til 124 mot 100, og i noen pro­vin­ser var den på 130 mot 100.

Ut­ryd­del­sen av jen­ter er verst i Kina og i India, men den er dess­ver­re også ut­bredt i andre øst-asia­tis­ke land som Tai­wan og Sin­ga­po­re, samt i tid­li­ge­re kom­mu­nist­sta­ter på Bal­kan og i Kau­ka­sus, og til og med blant ki­ne­sisk- og ja­pansk-ame­ri­ka­ne­re i USA.

Dess­ver­re viser sta­ti­stik­ken at økt vel­stand og ut­dan­ning ikke er løs­nin­gen på gen­der­ci­de-pro­ble­met.

Både Tai­wan og Sin­ga­po­re har åpne, rike øko­no­mi­er, og i India og Kina er kjønnsuba­lan­sen aller verst blant de ri­kes­te og høy­est ut­dan­ne­de ki­ne­ser­ne og in­der­ne.

Alt dette iføl­ge det in­ter­na­sjo­nalt an­er­kjen­te øko­nomima­ga­si­net The Eco­nomist. Les gjer­ne The Eco­nomists ar­tik­kel «The war on baby girls» på in­ter­nett.

Med det samme du er på in­ter­nett: Se også trai­le­ren til do­ku­men­tar­fil­men «It's a Girl». Det er noe av det mest me­nings­fyl­te du kan bruke tre mi­nut­ter på i dag.

Iføl­ge The Eco­nomist mang­let det 100 mil­lio­ner jen­ter al­le­re­de i 1990, mens FN altså es­ti­me­rer at så mange som 200 mil­lio­ner jen­ter mang­ler i ver­den i dag på grunn av gen­der­ci­de. 



Jen­te­ne blir drept både tid­lig og sent i svan­ger­ska­pet, og både før og etter fød­se­len. Jeg synes ikke det ene er mind­re gru­somt enn det andre, men det synes nors­ke abort­fe­mi­nis­ter, i og med at abort ikke kan anses for å være drap i deres ver­den. Når til og med kvin­ne­ne som skul­le for­sva­re jen­ter svik­ter, når ikke en gang fe­mi­nis­ter vil be­skyt­te ufød­te små­jen­ter mot å bli drept da... da har jeg ikke ord.

Det fin­nes li­ke­vel noen opp­munt­ren­de håps­tegn. Ett av dem er fe­mi­nis­ten og legen Ma­ri­an­ne Mjaa­land. Den tid­li­ge­re ki­rur­gen har ut­ført mange abor­ter og har selv valgt å ta abort. I dag ser hun an­ner­le­des på det hun den gan­gen mente var den enes­te ut­vei­en, og hun ten­ker ofte på «skygge­bar­net» sitt.

På dag­bla­det.no kan du lese Mjaa­lands kro­nikk med tit­te­len «Med rett til å drepe», der hun blant annet skri­ver: «Som lege har jeg skrapt ut et ukjent an­tall fost­re, en løs­ning de fles­te tyr til av nød.

Men det hen­der jeg li­ke­vel har tenkt på det som et pa­ra­doks: I et land som el­lers med avsky for­døm­mer dem som fort­satt prak­ti­se­rer døds­straff, stort sett for al­vor­li­ge for­bry­tel­ser, er jeg som lege til­delt rol­len som bød­del for å ta et liv som ikke har gjort annen for­bry­tel­se enn å bli til, på et tids­punkt som ikke pas­set.»

I et in­ter­vju med Vårt Land sier Ma­ri­an­ne Mjaa­land at det er «grunn til å ten­kje gjen­nom om det ver­ke­leg er skil­nad mel­lom abort­inn­grep og at uønsk­te jente­barn etter fød­se­len i India bru­talt får skal­len knust mot ein mur­vegg.»

Jeg håper den dagen en gang kom­mer at nors­ke fe­mi­nis­ter igjen vil be­gyn­ne å for­sva­re alle jen­ters og kvin­ners rett til å leve, enten vi har ruk­ket å komme oss ut av magen eller ikke. 



Mitt men­neske­verd hvi­ler ikke på at jeg har blitt født. Det hvi­ler på at jeg er til. Kom igjen, abort­fe­mi­nis­ter, dere er for in­tel­li­gen­te til å være dumme, så ikke lat som at det ikke var jeg som var der fra be­gyn­nel­sen. Ikke lat som om det ikke var mitt liv moren min hadde tatt hvis hun hadde «tatt abort».

Det er et bio­lo­gisk fak­tum at helt fra be­frukt­nin­gen til al­der­dom­men er det samme le­ven­de in­di­vid som ut­vik­ler seg, mod­nes og dør. Der­for: Kjære Nor­ges fe­mi­nis­ter – opp med øyne­ne! Nå! «It's a girl» bør ikke len­ger få lov til å være de dø­de­ligs­te or­de­ne i ver­den.

Gen­der­ci­det roper ut høyt og ty­de­lig dette fak­tu­met: At å ta livet av ufød­te jen­ter er å ta livet av jen­ter. Og her er min opp­rik­ti­ge me­ning: Ingen kvin­ner har rett til å gjøre hva de vil med jenta si (eller gut­ten sin) bare fordi bar­net ikke har ruk­ket å bli født ennå.

Jeg vil se mo­di­ge fe­mi­nis­ter som kjem­per for alle jen­ters (og gut­ters) rett til liv – ikke fe­mi­nis­ter som kjem­per for alle jen­ters rett til å ta liv. Trus­se­len mot jen­ters rett til å leve star­ter inni mød­re­nes mage. Da må også kam­pen og for­sva­ret star­te der. For­svar ver­dens jen­ter! Nå!

 

 

Utskrift