Hvor er den norske kirke i abortkampen?

Den norske kirke har avholdt sitt kirkemøte i Kristiansand. SAKEN som ble behandlet, kjenner de fleste. Det gjaldt det såkalte homo-bryllup – om det skulle innføres i Kirken. Etter Bibelen er homoseksuelt samliv en vederstyggelighet. De som lever på den måten, skal etter Guds ord ikke arve Guds rike. Så alvorlig er denne saken. Likevel stemte et stort mindretall av delegatene for homo-ekteskap i kirken. Tidligere gikk et flertall av statsbiskopene inn for det samme. Dette er ille, meget ille. Den norske kirke i eksil tar sterk avstand fra et slikt syn og fremholder Bibelens lære om ekteskapet som en gudvillet ordning mellom én mann og én kvinne. Vi roper et varsku til folket: La dere ikke forføre av falske profeter!

Hvor er så Den norske kirke i kampen for barnet i mors liv? Vi hørte ikke et ord i mediene om dette fra kirkemøtet. Kirken har stort sett slått seg til ro med at loven om selvbestemt abort er kommet for å bli. Kirken bryr seg lite om det groteske folkemord som utspilles ved norske sykehus og med angrepillen rundt om i hjemmene.  ”Hvorfor står dere ikke opp og skriker mot dette avsindige barbari?” Spørsmålet kom i sin tid fra professor Egil A Wyller ved UiO. –” Blodet av disse aller minste små renner i bekker langs gatene!” - Hvor mye blod har ikke rent siden Wyller uttalte dette!  

Og Den norske kirke tier. Ja, hva verre er – mange av Kirkens ledere syns det er greit at tusenvis av barn blir tatt av dage år for år - av ”kjærlighet” til kvinnen! Hva med kjærlighet til de minste og mest hjelpeløse? Da jeg ble ordinert til prest, påla biskopen ordinanden ”å forkynne Guds ord, å forvalte de hellige sakramenter, å ha omsorg for de syke og fattige og hjelpeløse, å trøste de sorgfulle og veilede de villfarne.” Hvem er mer hjelpeløse enn de små i mors liv? Hvem er mer villfarne enn de som mener det er greit å avlive barnet i mors liv? Kirken har ansvar for barnets livsrett og menneskeverd. Det ansvaret kan vi ikke løpe ifra!

I disse dager straffes jegere for å ha skutt fredet ulv ulovlig. Barnet i mor liv er fritt vilt!

Vi har nylig markert Maria budskapsdag, ni måneder før jul. Guds Sønn unnfanget i Marias liv ved Den Hellige Ånd, født i Betlehem som et menneske. Så våger vi å bryte inn i mors liv og rive i fillebiter små menneskebarn og kaste dem i forbrenningsovnene – uten at Kirken løfter en finger for å stanse ugjerningen! Hvilken skam!

For et par uker siden skrev to ledende gynekologer - Bjørn Backe og Rolf Kirschner - i Aftenposten: ”Abort er å ta liv.” Egentlig er det noe alle vet, men det er tabu å si det. Nå sies det klart av spesialister innen legestanden. Dermed feies alle feministers argumenter om celleklumper av veien, og godt er det! Den norske kirke må si det like høyt og tydelig som legene: Abort er å ta liv! Og Kirken har mer den skulle ha sagt: Stants fosterdrapet! – ellers bærer det mot undergang for land og folk og evig fortapelse. Kirken skulle forkynne Guds bud til vekkelse og veiledning for folket. Når hører man budene forkynt fra prekestolene?

Håper mange har sett den meget sterke filmen om Ragnhild og Børre Knudsens langvarige kamp for det ufødte liv. I et lite klipp av filmen hører vi biskop Andreas Aarflot fremholde det kristne menneskesynet og advare sterkt mot provosert abort. Men det er lenge siden. Slikt hører man ikke i dag fra Kirkens lederskap. Det som manglet da Aarflot stod frem, var at ”Kirken protesterte for all verden, men fulgte likevel med på ferden!” Ord må følges av handling. Det skjedde i 1942 da Kirken tok et skikkelig oppgjør med den ødeleggende nazi-ideologien. Et statsstyre som vedtar ugudelige lover, kan ikke være øverste kirkestyre. Det er blasfemi. – I dag har staten gitt Kirken friere tøyler som folkekirke. Men en kirke som lytter mer til folkeviljen enn til Guds ord, blir en løgnkirke. – Den sanne kristen kirke kan aldri avblåse abortkampen uten å synde mot Guds bud.

Overlege Ola Didrik Saugstad uttalte nylig at det må komme en forandring i synet på barnet i mors liv. Fosteret har rett til liv! Han hevder det er politisk mulig å endre abortloven, fordi dagens lov representerer et overgrep mot fosteret. Det er viktig at Kirken ikke bøyer seg for dagens strømninger! Ettertiden vil dømme Kirken sterkt hvis den oppgir kampen for å verne fosteret. - Så langt dr. Saugstad.

Den norske kirke i eksil kan ikke gi opp kampen.  Med alle mulige midler - dog ikke voldelige – vil vi  stå opp mot denne uhyggelige synd i vårt folk. Vi forventer at alle oppriktige kristne gjør det samme og slutter rekkene. Kampen er ikke avblåst! Kampen mot slaveriet ble i begynnelsen ført av noen få kristne mot det etablerte samfunnet. Kampen ble kronet med seier!

Per Kørner – prest i Den norske kirke i eksil    

 

 

Utskrift