Spent forhold mellom USA og Israel

Kommentar: Odd Sverre Hove

Forholdet mellom USA og Israel nådde et dramatisk spenningsnivå forrige helg etter at Obama trakk det korteste strået i et nappetak med Netanjahu om Iran. Obama satser nå på å vinne i en omkamp som er tidfestet til onsdag 20. november.

Nappetaket fant sted i Geneve, trass i at verken Obama eller Netanjahu selv var til stede i Geneve den 10. november. De som derimot var til stede, var atomvåpenforhandlerne fra Sikkerhetsrådets fem vetomakter pluss Tyskland (de såkalte 5+1-landene). Til stede var også atomvåpenforhandlerne fra Iran.

Overraskelse

Obama hadde lagt opp til å ta verdensopinionen med overraskelse i Geneve den 10. november. Derfor var det på forhånd nesten ikke medieoppstuss om det planlagte atomforhandlingsmøtet. Men to dager i forveien oppdaget mediene plutselig at utenriksministre fra alle 5+1-landene avbrøt programmene sine og satte kursen for Geneve. Som om det handlet om en nær forestående underskrivingsseremoni.

I hemmelighet hadde USA og Iran forhandlet frem hele teksten i et atomvåpen-kompromiss. Det gikk i korthet ut på at Iran skulle fryse atomvåpenprogrammet sitt på det nåværende nivået i et halvt år fremover. Til gjengjeld skulle USA iverksette betydelige økonomiske lettelser i FNs sanksjonsprogram mot Iran.

 

Falt i fisk

Men Obamas hemmelighold falt i fisk. På en eller annen måte fikk både Saudiarabia og Israel tak i ordlyden i det fremforhandlede avtale-utkastet. Og i ukene før Geneve-møtet iverksatte begge landene en rekke tiltak mot Obamas kompromiss.

Obama sendte uken før Geneve-møtet utenriksminister John Kerry på rundreise til ni adresser i Midtøsten for å berolige partene. Men Kerry skulle bare gi vage og påpyntede beskrivelser av kompromissets innhold.

I Riyad oppdaget imidlertid Kerry til sin overraskelse at prinsene Bandar og Feisal satt med original-teksten. Og begge var rasende på Obama over USAs massive ettergivenhet. Saudierne skal ha servert Kerry knallhardt språk. Og Kerry fikk med seg en trussel som siden ble lekket offentlig til BBC News: Hvis Geneve-kompromisset ble klubbet, ville Iran i praksis bli en atommakt. Og da ville Saudiarabia også straks bli en atommakt. For saudierne har kjøpt og betalt raust for et knippe pakistanske atomvåpen, som ligger klar til avhenting på et militært lager i Pakistan.

Med andre ord ville USA bli sittende med ansvaret for et nytt og skremmende atomvåpen-kappløp i Midtøsten.

 

Netanjahus vrede

Også i Jerusalem møtte John Kerry bare vrede reaksjoner. Også israelerne satt med hele ordlyden og kunne dermed kle naken Kerrys påpyntede ordbruk.

Netanjahu skal også ha visst om saudiernes nesten-atombombe i Pakistan, og skal ifølge en (ubekreftet) versjon ha truet med at Israel i så fall ville stå offentlig frem med sitt eget atomvåpen. Dermed ville USA og Obama bli offentlig ansvarlig også for denne omdreiningen i et nytt atomvåpen-kappløp i Midtøsten.

 

Enda mer fisk

Så avbrøt John Kerry reiseprogrammet sitt og satte brått kursen mot Geneve til den planlagte underskrift-seremonien. Men der ventet det ham nye overraskelser. For både saudierne, Gulf-statene og Israel hadde med hektisk diplomati briefet alle de andre 5+1-landene om den felles arabisk-israelske avvisningen av Obamas utkast. Netanjahu hadde personlig snakket med både David Cameron, Francois Hollande, Angela Merkel og Vladimir Putin. Og saudierne hadde sannsynligvis gjort lignende grep.

Som Netanjahu sa: Når araberne og israelerne for en gangs skyld er helt enige, burde verden forøvrig lytte desto mer.

Til John Kerrys overraskelse viste det seg så at den franske utenriksministeren satte foten ned og regelrett blokkerte hele kompromisset («Vive la France!» skrev John McCain begeistret på Twitter). En venn av Netanjahu skal ha ringt til den franske utenriksministeren og varslet ham om at Israel ville svare på et slikt kompromiss med et militært alene-angrep på Iran. Dessuten skal franske egen-interesser ha veid tungt i samme retning, både interesser som har med Syria å gjøre og interesser som har med franske finans-forbindelser i oljerike Gulf-stater å gjøre.

 

Henger i luften

Søndag morgen den 10. november brøt Geneve-møtet sammen. Men man ble enig om å møtes på nytt den 20. november. Og da heter det at Obama likevel akter å trekke det lengste strået.

Derfor har Netanjahu hver eneste dag de siste par-tre ukene gitt stadig nye medieintervjuer med angrep på Obamas kompromiss.  Netanjahu tar sterkere og sterkere i, rent verbalt. Obama og Kerry skal være rasende på Netanjahu. The New York Times skrev på lederplass forrige mandag at Netanjahu nå virker helt hysterisk.

Men i mellomtiden har Obama fått store problemer på hjemmebane. For allerede i sommer vedtok Representant-huset med massivt flertall å innføre nye og enda mer skjerpede sanksjoner mot Iran. Dette vedtaket ligger nå til godkjennelse i Senatet. Og der tar nå både demokratiske og republikanske senatorer til orde imot Obamas ettergivenhet.

Onsdag besøkte John Kerry Senatet for å overtale senatorene til å utsette skjerpelsene. Men Kerry ordla seg så israelsfiendtlig overfor USAs meget pro-israelske folkevalgte at mange etterpå tok offentlig avstand fra ham.

Spørsmålet henger derfor i luften foran neste forhandlingsmøte med Iran den 20. november – om Obama vil bli hindret av sine egne folkevalgte i å være så ettergivende som dette overfor det iranske atomvåpen-programmet. For ikke å snakke om hvorvidt det såkalte «spesielle forholdet» mellom USA og Israel nå bryter sammen.

 

Postscriptum:

I går, søndag 17/11/13, dukket det opp ubekreftede rykter om at Frankrike kan komme til å gå sammen med Israel og Saudiarabia i en militærallianse mot Iran. President Francois Hollande er fra søndag til tirsdag på statsbesøk i Jerusalem. Like i forkant av neste 5+1-møte med Iran kommende onsdag.

 

 

**********

 

 

Irans atomvåpen-program

 

• Iran har ifølge ISIS og IAEA ett eller flere tonn lavanriket uran, dvs uran som er anriket opp til 3,5 prosents nivå. Det kan være nok til fire-fem atombomber.

 

• Iran har dessuten ifølge ISIS og IAEA ca 280 kilo høyanriket uran, dvs uran som er anriket opp til 20 prosents anrikings-nivå. Men omtrent 90 kilo av dette har en annen kjemisk form, og må eventuelt tilbakeføres før det kan brukes til atombombeformål. 250 kilo regnes som nok til en atombombe.

 

• ISIS, IAEA og en rekke etterretningsorganisasjoner mener at Iran ved anlegget i Parchin har bygget ferdig en såkalt «triggermekanisme» til en atombombe (nuclear detonator). IAEAs atominspektører er aldri blitt gitt adgang til anlegget i Parchin.

 

• Iran har i en rekke militærparader vist frem et antall langtrekkende rakettvåpen som vil kunne armeres med atomvåpen-stridshoder. Trigger-mekanisme og rakett-tilpasning kalles «våpenisering» og vil vanligvis ta noen uker eller måneder etter at en breakout-fase med uran-anriking er fullført.

 

 

• FNs Sikkerhetsråd har i flere folkerettslig bindende vedtak nedlagt forbud mot den iranske anrikingen av uran i henhold til Ikkespredningsavtalen mot Atomvåpen. Programmet er dermed formelt definert som folkerettsstridig.

Utskrift