Hvordan blir man en kristen?

Hvordan blir man en kristen. La oss først høre litt ifra Guds Ord om det.

Først i fra Johannes 1.12 "alle dem som tok i mot ham", nemlig Jesus, "dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn". La oss også høre fra 1. Johannes brev noe som er karakteristisk for den som er en kristen. Der står det i kapittel 5 vers 12 "Den som har Sønnen, han har livet; den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet". Å være en kristen er altså det samme som å ha Jesus. Hvordan går det til at et menneske får Jesus? Eller for å si det slik hvordan blir man en kristen?


Først vil jeg spørre deg som hører på, og som dette spørsmålet er aktuelt for. Ønsker du å bli en kristen? Er det alvor med det spørsmålet for deg? Du blir nemlig ikke en kristen mot din vilje. Hvis du ikke ønsker det og ikke vil det, kan ingen tvinge deg til å bli det. Og det var heller ikke noen hensikt i å gjøre det. Selv om Gud kunne ta oss med fysisk makt og plassere oss inn i sitt rike var det ikke noe gagn i det. For du vet at et samfunn mellom mennesker må være gjensidig. En ung mann kan ikke tvinge en pike til å gifte seg med ham og vente at det skal bli et lykkelig ekteskap. Det må være gjensidig. Slik er det også i forholdet mellom Gud og mennesker, det må være gjensidig. Gud må få virke på oss slik at vi faktisk ønsker å høre han til. Og nå er da spørsmålet om han får lov å virke slik på deg.

En kristen blir man gjennom overbevisning. Guds Hellige Ånd overbeviser verden, står det. Det vil si overbeviser dem som slett ikke er kristne. Med det resultat at de som lar seg overbevise, de blir det. Og nå er spørsmålet om du hører til dem som vil la deg overbevise. Det begynner med at du kjenner livet tomt. Du skjønner at livet har verken mål eller mening for deg, slik som du har det nå. Det er ikke sikkert du kjenner deg som en så forferdelig stor synder. Men du kjenner det tomt kanskje. Også kan det nok være at det er en eller annen spesiell ting som nager i din samvittighet. Du har gjort noe. Du har sagt noe. Du har vært noe, ikke sant. Det anklager, det dømmer deg. Du skjønner at et eller annet må skje ellers går det galt med deg. La oss nå først ta denne tomhetsfølelsen. Hva er den egentlig? I virkeligheten er det syndefølelse det du har.

En dame kom for mange år siden til en lege, hun følte seg så slapp sa hun. Hun ville ha en styrkemedisin. Legen undersøkte henne og så sa han. De har tuberkulose. Det er tuberkulose de føler sa han. Hun ville ikke tro det. Det er et godt bilde på i dag hvordan mange har det overfor Gud. De føler livet tomt. Det er en som kan si dem hva den tomhetsfølelsen er. Det er Gud. Får han lov å si det til deg? Er du klar over hvem du er? Hva du er, i deg selv? Visst du nå er ærlig mot deg selv og mot Gud. Så fatter du en beslutning om at nå må det bli annerledes med deg. Du kan ikke ha det slik. Det kommer frem en beslutning om at nå vil du bli en kristen. Og jeg har lyst å si deg det er den beste beslutning du tar i ditt liv. Eller har tatt visst du allerede har gjort det. Den skal du aldri behøve å angre på. Men du oppdager nok at denne beslutningen i og for seg, den har ikke gjort deg til en kristen allikevel. Derfor skal ikke du tro at denne beslutningen er unyttig, tvert om, den er meget nyttig og endog meget nødvendig.

Og jeg sier det igjen og jeg understreker det, det er den beste beslutning du har tatt i ditt liv. Men nå ønsker du altså å bli annerledes. Også visst du er ærlig så går du inn for det. Hva skjer så? Du oppdager at du har ikke en hel vilje. Selv om mange ting blir forandret i ditt ytre liv visst du har levd meget verdslig før. Så oppdager du at du har motiver som ikke er gode. Du er uren. Du har lyst til det som er Gud imot. Du har ulyst til Gud. Ja, du kjenner at hele ditt hjerte strider mot Gud. Du bekjenner kanskje at du vil være en kristen. Og så er hele ditt indre som et eneste fiendskap mot Gud. Ja kjære deg det er nettopp det du er. Men er du klar over at nå er du blitt overbevist om noe. Nå behøver ingen komme å fortelle deg at du er en synder. Nå vet du det. Du har sett det. Du føler det. Og vet du hva som er skjedd? Det er svar på din bønn. Det er Gud som gjør at du ser at du er slik. Det er ikke Gud som gjør at du er slik. Men som gjør at du ser og føler at du er slik. Du kommer aldeles til kort. Og for å si det kort. Det er jo bare noen få minutter jeg har til rådighet. Du opplever at det er ikke noe stoff i deg til å være en kristen. Da har jeg lyst til å si deg et Ord. Du passer så godt sammen med Jesus.

Nå skjønner du at skal du reddes så må det bli av bare nåde. Da må det bli helt uforskyldt fra din side. Og da må du få noe gratis og uforskyldt av Gud. Og hør nå, det er nettopp dette Gud skjenker og gir deg i et budskap om Jesus. Fordi du er slik som du er, var det Guds Sønn ble menneske. For din og min skyld kom Jesus til verden. For din og min skyld var det han kom inn under våre kår. Han ble født av en kvinne står det, han ble født under loven. Det vil si, han ble født inn under ditt og mitt syndeansvar. Han ble født inn under det regnskap som hviler på deg og meg for vårt liv og dette tok han på seg. Han gjorde opp regnskapet om våre synder på Golgata kors. Der ble ditt synderegnskap gjort opp. Hører du det. 

Alt hva du er og har gjort og ikke bare det. Men hva du nå føler i deg selv, hva du tenker og hva du mener. Hele ditt eget fiendskap mot Gud det tok Jesus på seg. Og det kjøpte han deg fri fra. For at du isteden skal få eie alt det som han er. Og som Han gjelder for i Himmelen. Dette blir oppsummert slik i det Ordet jeg leste fra Johannes 1.12 "alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn". Det ordet rett som er brukt der er akkurat samme ordet som fullmakt. Du vet hva fullmakt er. Det er å få bruke det som en annen har rett til. I dette tilfellet at du og jeg får lov å bruke det som Guds Sønn alene har rett til. I og med at du vender deg til Jesus og tar Ordet om Jesus til deg. I og med det har du Guds eget tilsagn om at du er Guds barn på Jesu regning og ansvar. Du blir en kristen fra første øyeblikk du vender deg til Jesus for å ta i mot dette. Slik går det til.

Mange spør, ja hvordan skal jeg få tatt i mot det? Ja bare se på det Ordet i Johannes 1.12, det står der -" alle dem som tok i mot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn". Jesu navn, det betyr at han er hva han heter. Han heter Jesus, det betyr den som Gud bruker til å frelse. Han heter Frelser fordi han er en frelser. Det Jesu navn. Stoler du på dette navn da har du tatt i mot Jesus. Og ta i mot Jesus og å stole på Jesu navn er to uttrykk for en og samme ting. Den som stoler på Jesu navn han er frelst.

Til slutt igjen et ord fra Johannes 1. brev kapittel 5. Jeg siterte fra vers 12 "Den som har Sønnen, han har livet". Hvordan går det til, å få det. Du ser i vers 10, "Den som tror på Guds Sønn" altså det samme som den som stoler på, setter sin lit til Guds Sønn, "har vitnesbyrdet i seg selv". Det som Gud vitner i Sitt Ord om at han har skjenket og gitt oss i Jesus. Det blir ditt, og også nedlagt i ditt hjerte, ved at du stoler på Jesus. Slik blir du en kristen. Og jeg spør deg, er ikke dette nettopp det du har bruk for. Amen.

(Fra talekasetten "Kristen i hverdagen - Det å være en kristen", av Øivind Andersen , tidligere bibelskolelærer og rektor ved Fjellhaug skoler. Utgitt på Lynor, Gimlekollen Mediasenter, 4633 Kristiansand.)

Utskrift